Mens norske husholdninger tvinges til å snu hver krone for å få endene til å møtes, er byråkratiet i Oslo opptatt med å revidere hvordan de teller sine egne. Statistisk sentralbyrå (SSB) varsler nå en omfattende revisjon av offentlig forvaltnings inntekter og utgifter – en øvelse som skjer hvert femte år, men som sjelden har vært viktigere å følge med argusøyne enn nå.
Dette notatet fra statsforvaltningen fremstilles som en teknisk justering av kartet, men for skattebetalerne representerer det nok et slør over den økonomiske virkeligheten. Hensikten er angivelig å vise utviklingen i inntekter og utgifter for stats- og kommuneforvaltningen mer «korrekt». Men når det offentlige selv skal revidere tallene for sin egen pengebruk, bør varsellampene blinke hos alle som er opptatt av økonomisk ansvarlighet.
Vi har sett det før: Når den økonomiske virkeligheten blir for ubehagelig, endres beregningsmodellene. Tidligere har vi sett hvordan SSB rekoderer inflasjonen gjennom nye kodesystemer som fungerer som en «black box». Nå står selve nasjonalregnskapet for tur. Faren er at disse revisjonene fungerer som et verktøy for å sminke brura – å få statens eksplosive utgiftsvekst til å fremstå som mer bærekraftig enn den faktisk er.
Det vi trenger i dagens Norge er ikke nye måter å bokføre offentlig sløsing på, men konkrete kutt. Revisjoner som kun flytter tall mellom kolonner uten å adressere den underliggende systemfeilen – at staten eser ut på bekostning av privat verdiskaping – er verdiløs papirmølle-aktivitet. Mens kommunene skriker etter midler til eldreomsorg og skole, bruker staten ressurser på å finjustere statistikken over sin egen rikdom.
Resultatet av denne revisjonen vil sannsynligvis bli presentert som tørre fakta, men les tallene med kritisk blikk. Erfaring tilsier at når byråkratiet «rydder opp» i tallene, er det sjelden til fordel for åpenheten rundt hvor dine skattepenger faktisk forsvinner. Vi trenger ikke bedre statistikk over sløsingen; vi trenger en slutt på den.
Liberalistisk Allianse Norge
