Under spørretimen på Stortinget 18. april tok KrFs nestleder Ida Lindtvedt Røse opp matkøene. Støres svar skapte umiddelbar storm: han vil ikke «umiddelbart si» at matutdeling er et uttrykk for sosial nød.
Uttalelsen traff direkte inn i en pågående debatt om fattigdom i et av verdens rikeste land. To av tre frivillige matstasjoner melder om økt etterspørsel. Matkøene stabiliserer seg på et historisk høyt nivå. Og 90 prosent av dem som står i kø, mottar allerede ytelser fra Nav.
De som ser det daglig, er uenige
Frelsesarmeens assisterende sosialsjef Elin Herikstad avviser statsministerens vurdering kontant. Hun beskriver folk som «er opptatt av å ha nok mat på bordet — i dag og i morgen». Terskelen for å be om hjelp er høy. Ingen står i matkø fordi det er «fint».
Fafo-rapporten — som nylig kartla matutdeling på landsbasis for første gang — støtter dette. Matutdeling har etablert seg som et fast tilbud for lavinntektsgrupper. Fafo-leder Tone Fløtten advarer om at Norge kan bevege seg mot absolutt fattigdom — der folk mangler det livsnødvendige, ikke bare det relative.
KrFs Lindtvedt Røse bruker kraftige ord. Hun kaller Støres uttalelse «oppsiktsvekkende og vanvittig arrogant» og mener han «insinuerer at folk som ber om hjelp, egentlig ikke trenger den».

Støre nyanserer — men skaden er gjort
Etter kritikken modererer Støre seg. Han erkjenner at mange i matkø har reelle utfordringer. Men polemikken setter søkelyset på noe større: en regjering som har styrt landet i over fire år — og som i samme periode har sett sosialhjelpsutgiftene tredoble seg og matkøene vokse.
Det er ikke et politisk slag Støre trenger i valgkampen som nærmer seg neste år.