Ikke bare kutt — en sivilisasjonskamp
New York Times beskriver det slik: Javier Milei vil ikke bare slashe statsbudsjettet. Han vil omprogrammere en hel nasjons mentalitet. Han vil demontere det han kaller «avskyelige» begreper som sosial rettferdighet og økonomisk likhet — og erstatte dem med kapitalisme, fritt marked, begrenset stat og individualisme.
«Vi er i krig. Vi kjemper en kulturkamp, en ideologisk krig, en kamp for frihetens overlevelse», sier Milei.
Det er ikke politikk som vanlig. Det er noe langt mer ambisiøst — og langt mer kontroversielt.
Hva han faktisk har gjort
Da Milei tok over i desember 2023 arvet han en økonomi med 211 prosent årlig inflasjon. To år senere er bildet fundamentalt annerledes:
Inflasjonen er ned til rundt 33 prosent. Argentina har budsjettoverskudd for første gang på årtier. IMF kaller stabiliseringsprogrammet «et av de mest vellykkede i nyere tid». BNP vokste 4,4 prosent i 2025. Fattigdomsraten falt fra 53 prosent i første halvår 2024 til 31 prosent i dag — laveste siden 2018. Argentina økte valutareservene i januar 2026 med det største hoppet på en generasjon.
Han gjorde det den gamle måten: fjernet priskontroller, avviklet tollavgifter, åpnet handelen, privatiserte statlige selskaper, kuttet byråkrati, svekket fagforeningsmonopoler og slo ned på statsutgiftene. Argentina reiser seg — og det er kapitalismen, ikke staten, som løfter det.
Den politiske offensiven
I februar 2026 liberaliserte Kongressen arbeidslovgivningen etter Mileis initiativ. Han samlet 20 av 23 provinsgubernorer for å bygge konsensus rundt en ny liberalistisk vei. Han sender nå lovforslag om å avvikle PASO — det obligatoriske primærvalgssystemet som koster staten massivt og som han kaller «den politiske kastens interne valg».
På Israels uavhengighetsdag denne uken ble Milei første utenlandske statsleder noensinne til å tenne fakkel under nasjonaldagseremonien. Han gråt ved Vestmuren. Han danset på scenen til sangen «Libre». Han mottok presidentmedalje. Selv den israelske høyreekstreme ministeren Itamar Ben-Gvir forlot seremonien i protest mot Mileis profilerte tilstedeværelse.
I en verden der vestlige ledere distanserer seg fra Israel, stiller Milei opp — konsekvent og uten forbehold.
Kritikken som ikke forsvinner
Bildet er ikke entydig. Kritikerne peker på at lønningene stagnerer mens eksportsektorene boomer. Industriproduksjonen har falt, over 2 000 bedrifter er lagt ned og 73 000 jobber er tapt. En kryptoskandal har svekket hans popularitet til rundt 36 prosent — rekordlavt. Mellomvalget i oktober 2026 er 24 uker unna, og hans La Libertad Avanza-parti risikerer å miste stortingsflertallet.
Det er en to-hastighets-økonomi: landbruk, gruvedrift og energi boomer. Arbeidsintensive sektorer henger etter. For vanlige byarbeidere har ikke livet blitt bedre — det har bare stabilisert seg på et nytt, lavere nivå.
Hva det betyr for verden
Milei er ikke bare en argentinsk president. Han er et eksperiment verden følger nøye. Hvis han lykkes — ikke bare med budsjettkutt, men med den kulturelle omprogrammeringen — beviser han at en radikal frihetlig politikk er mulig i demokratier. Det er den samme debatten vi har i Norge — bare med helt andre virkemidler og mye høyere innsats.
«Fri kapitalisme har aldri virkelig blitt prøvd. Men selv delvis kapitalisme virker hver gang», skriver Daily Signal. Argentina er i ferd med å bli beviset — eller motbeviset.
Liberalistisk Allianse Norge
