Oljefondet passerte 22.000 milliarder kroner den 16. juni, noe som tilsvarer 4 millioner kroner for hver eneste innbygger i Norge. Mens statens formue når historiske høyder, opplever norske husholdninger en reell svekkelse av egen kjøpekraft på grunn av inflasjon og et aggressivt skattetrykk. Dette reiser et fundamentalt spørsmål om eierskap: Når kommer kravet om utbetaling av utbytte til fondets reelle eiere – det norske folk?
Hvorfor merker ikke nordmenn at vi er mangemillionærer?
Norge er et av verdens rikeste land, men nordmenn flest er det ikke. Kontrasten mellom Oljefondets abstrakte vekst og den økonomiske virkeligheten for folk flest er slående. Staten akkumulerer kapital i et tempo som savner sidestykke, samtidig som borgerne sliter med å betale regningene sine. Vi eier fondet på papiret, men staten har i praksis monopol på bruksretten.
Dette er ikke en naturlov, men et bevisst politisk valg. Premisset i norsk politikk er at staten er bedre skikket til å forvalte denne formuen enn borgerne selv. Resultatet er at kapitalen låses inne i statlige strukturer, og individet fratas muligheten til å bygge personlig økonomisk autonomi. Når statens formue vokser mens borgernes kjøpekraft krymper, har vi et system som prioriterer systemet fremfor mennesket.
Er Handlingsregelen et verktøy for statlig ekspansjon?
Handlingsregelen ble opprinnelig solgt inn som en ansvarlig sparemekanisme, men i praksis har den fungert som en motor for statlig ekspansjon. Vi ser et tydelig mønster der et samlet Storting tvinger regjeringen til å fravike egne økonomiske rammer. Staten klarer ikke lenger å styre seg selv, og tviholder i stedet på makten over individets ressurser gjennom økte skatter og avgifter.
Dette skaper en tilstand av statssvull der offentlig sektor eser ut mens privat sektor blør. Produktivitetsveksten i Norge har bremset kraftig opp. Vi ser daglig eksempler på statlig kapitaldestruksjon, hvor milliarder sluses ut til prosjekter styrt av byråkrater fremfor markedet. Handlingsregelen beskytter ikke lenger skattebetalerne mot overforbruk; den legitimerer at staten tar en stadig større andel av verdiskapningen.
Hva skjer når staten forvalter 4 millioner kroner per hode?
Kapital er makt. Når staten kontrollerer 22.000 milliarder kroner, sentraliseres makten på bekostning av individets frihet. Dette ser vi også i hvordan midlene forvaltes globalt. Etikkrådets makt over Oljefondet er problematisk fordi det flytter kontrollen over norsk kapital fra markedet til statlige byråkrater som bruker diffuse etiske begreper som brekkstang for å diktere kapitalens bevegelser.
Dette bryter fundamentalt med prinsippet om nøytral kapitalforvaltning og privat eiendomsrett. Hvis de 4 millionene i stedet var underlagt individets kontroll, ville kapitalen blitt desentralisert. Desentralisering av kapital fører til markedsinnovasjon, og fri konkurranse driver alltid frem bedre løsninger enn statlig planlegging og politiske prestisjeprosjekter.
Bør Oljefondet betale utbytte til det norske folk?
Tanken om et direkte utbytte fra Oljefondet avfeies ofte som uansvarlig av det politiske etablissementet, men en overføring av eierskap vil ikke slette kapitalen. Den flytter den bare fra offentlig til privat sektor. Et årlig utbytte basert på fondets avkastning vil gi nordmenn reell økonomisk makt.
- Nedbetaling av gjeld: Husholdningene kan redusere sin gjeldsbelastning og bli mer robuste mot rentehevinger.
- Privat investering: Individuell kapital gir grobunn for lokalt eierskap og investeringer i norsk næringsliv.
- Redusert statlig avhengighet: Økt personlig formue gjør borgerne mindre avhengige av statlige velferdsordninger.
Dette handler ikke om å tømme fondet, men om hvem som skal høste fruktene av avkastningen. Skal det gå til å finansiere et stadig voksende byråkrati, eller skal det gå til å styrke den enkelte borgers frihet?
Veien videre for norsk kapital
Det er lite realistisk at dagens politikere frivillig vil gi fra seg kontrollen over 22.000 milliarder kroner, da makt konsentrerer seg der pengene er. Likevel er det avgjørende at vi tar debatten. Når staten er styrtrik og borgerne opplever trangere kår, er den sosiale kontrakten under press.
Kravet om utbytte er ikke populisme, men et prinsipielt forsvar for privat eiendomsrett og individuell autonomi. Oljefondet tilhører det norske folk. Det er på tide at eierne får kjenne verdien av sin egen eiendom på kroppen, fremfor å kun lese om den i statlige pressemeldinger.
Liberalistisk Allianse Norge
