Norges oljekorrigerte underskudd på 500 milliarder kroner er ikke et abstrakt tall i et regneark; det er den direkte årsaken til at en vanlig småbarnsfamilie nå blør 360 000 kroner i året i økte levekostnader og tapte boligdrømmer. Mens staten eser ut, betaler borgerne regningen gjennom en skjult skatt av høyere boligpriser, vedvarende rentesmell og redusert kjøpekraft. Dette knuser effektivt drømmen om økonomisk uavhengighet for en hel generasjon.
Hva er egentlig det oljekorrigerte underskuddet?
Finansdepartementet opererer med et oljekorrigert underskudd som nærmer seg 600 milliarder kroner. Trekker vi fra midlertidige utgifter til Ukraina og konjunktursvingninger, står vi igjen med et strukturelt underskudd på omtrent 500 milliarder. Dette er penger staten bruker over evne, hvert eneste år.
Oljefondet dekker denne enorme summen, men pengebruken skjer i norsk økonomi. Det skaper et massivt press på priser og renter. Staten pumper milliarder inn i systemet gjennom offentlig forbruk, og Norges Bank tvinges deretter til å straffe borgerne med høye renter for å rydde opp i den politiske uansvarligheten.
Hvorfor driver staten opp boligprisene for unge?
Statlig styrt bosetting fungerer som en massiv prisdriver i boligmarkedet. Kommunene kjøper opp eiendommer for å huse et rekordhøyt antall nye innbyggere med skattebetalernes egne penger. Resultatet er at unge etablerere taper budrundene fordi staten byr over dem med deres egen kapital.
Boligmarkedet blir dermed en arena for en skjult skatt. Den demografiske nettokostnaden veltes direkte over på vanlige folk gjennom økte inngangsbilletter til markedet. Dette kommer på toppen av at politikerne allerede diskuterer nye inngrep i privatøkonomien, som kutt i rentefradraget, for å finansiere det stadig voksende statsbudsjettet.
Hvor mye koster statens sløsing en vanlig familie?
Vi kan oversette 500 milliarder i oljekorrigert underskudd til hverdagsøkonomi. For en typisk småbarnsfamilie utgjør statens overforbruk en reell kostnad på 360 000 kroner i året. Regnestykket er brutalt og består av økte renteutgifter på boliglånet, høyere kommunale avgifter, eiendomsskatt, samt inflasjon på dagligvarer og strøm.
Norges Bank må kjøle ned en økonomi som regjeringen febrilsk forsøker å koke over. Som vi tidligere har analysert, må norske boligeiere belage seg på en økonomisk ørkenvandring frem til tidligst 2029. Sentralbanken er ikke fienden; de gjør kun den jobben politikerne nekter å gjøre.
Hvorfor får FrP rekordmålinger akkurat nå?
Fremskrittspartiet måles nå opp mot 37 prosent i enkelte målinger. Etablissementet avfeier ofte dette som populisme, men tallene representerer matematisk logikk fra velgerne. Folk ser at den offentlige sektoren vokser mens deres egen frihet og kapital skrumper inn.
Velgerne reagerer rasjonelt på at staten prioriterer byråkrati og offentlig oppkjøp av boliger foran borgernes evne til å bygge egne liv. Det er en reaksjon mot en stat som har sluttet å tjene folket og i stedet har begynt å konkurrere mot dem.
Veien videre: Staten må slankes
Løsningen krever en drastisk slanking av staten. Det offentlige kan ikke fortsette å sentralplanlegge boligmarkedet og subsidiere ulønnsomme prosjekter. Vi trenger deregulering av boligbyggingen og fjerning av de byråkratiske hindringene som kveler privat initiativ.
Markedsinnovasjon og fri konkurranse driver frem bedre løsninger enn statlige oppkjøp og prisdrivende lover. Først når politikerne kutter i egne budsjetter og reduserer det oljekorrigerte underskuddet, vil vanlige folk få råd til å eie sin egen fremtid. Inntil da forblir boligdrømmen et offer for statens grenseløse ekspansjon.
Liberalistisk Allianse Norge
