Norske regjeringer fra både høyre- og venstresiden har gjennom flere tiår systematisk overført kontrollen over nasjonale energiressurser til EU. Dette har skjedd gjennom en gradvis juridisk arkitektur som har tappet Norge for uavhengighet. Resultatet er at nasjonal styring over kraftpriser og infrastruktur nå er underlagt sentralplanlegging fra Brussel.
Hvorfor har Norge mistet kontrollen over kraftprisene?
Tidslinjen over endringene på energiområdet viser et tydelig mønster. Gjennom implementeringen av EUs energipakker og tilslutningen til energibyrået ACER, har norske politikere bundet landet til et overnasjonalt regelverk. Hver lovendring og forskrift har blitt presentert som nødvendige tekniske tilpasninger for markedsadgang. I realiteten har det vært en trinnvis avståelse av makt. Det politiske systemet har konsekvent prioritert konformitet med EU foran norsk eierskap og nasjonal konkurransekraft.
Hva er konsekvensene av EUs sentralplanlegging for norsk næringsliv?
Denne utviklingen føyer seg inn i en bredere trend der kravet om underkastelse fra unionen stadig strammes til. Mens Brussel dikterer markedsreglene, sitter norske strømkunder og næringsliv igjen med regningen for et dysfunksjonelt europeisk kraftmarked. Den frie konkurransen er erstattet av byråkratisk overstyring. Norske myndigheter har dermed gitt fra seg sitt kraftigste verktøy for å sikre nasjonal verdiskaping, nemlig tilgangen på rimelig og stabil energi.
Å gjenopprette norsk suverenitet over energi krever en politisk vilje som foreløpig glimrer med sitt fravær hos makteliten. Så lenge establishment-partiene nekter å ta et oppgjør med de utilsiktede konsekvensene av denne sentralplanleggingen, vil den nasjonale handlefriheten forbli uthult. Realiteten er at kontrollen over vannkraften nå styres av direktiver fremfor norske interesser.
Liberalistisk Allianse Norge
Oddbjørn Sjursen
