Markedet leverte — og Høyre vil ta det tilbake
Bensin under 16 kroner literen i Oslo. Diesel under 20. Det er de laveste prisene på svært lenge — tre uker etter at Stortinget vedtok å fjerne veibruksavgiften midlertidig fra 1. april til 1. september.
Nå varsler Høyre-leder Ine Eriksen Søreide at dette er slutten. Avgiftene skal opp igjen etter sommeren.
De hadde feil — og det vet de nå
Da avgiftskuttet ble vedtatt i slutten av mars, ropte mange på venstresiden at vi «ikke kan stole på markedet». At prisene ville forbli høye uansett. At avgiftene burde beholdes for å tvinge folk over i elbil.
Markedet svarte kontant. Bensinprisen falt umiddelbart. Råoljeprisen har i april falt ytterligere — ned rundt ti dollar fatet. Hormuzstredet er gjenåpnet etter Iran-krigen og oljetilbudet øker. Resultatet er priser folk ikke har sett på lenge.
Det er ikke flaks. Det er markedet som virker.
Skatter på energi er ikke nøytrale
Det sentrale poenget i denne debatten drukner altfor ofte i klimaargumenter: drivstoffskatter er ikke bare et klimatiltak — de er en konkurransevridning.
Norsk transportnæring, anleggsbransje og industri konkurrerer mot aktører i land med langt lavere energikostnader. Høye norske drivstoffavgifter betyr høyere kostnader per kilometer, per tonn, per prosjekt. Det gjør norske bedrifter dyrere — ikke fordi de er mindre effektive, men fordi staten legger ekstra vekt på den ene siden av vekten. Vi har tidligere sett det samme mønsteret på Herøya, der industrigiganter trakk i nødbremsen og 10 000 jobber sto i fare — direkte utløst av energikostnader ingen konkurrenter i Europa bærer.
Maskinentreprenørenes forbund og transportnæringen sa dette tydelig da krisen var på sitt verste: dette handler ikke om klima, det handler om å overleve som konkurransedyktig næringsliv.
Hva skjer i september?
Høyre varsler at de vil erstatte avgiftskuttene med andre skattekutt. Det høres ryddig ut — men signalet er likevel bekymringsfullt. Kuttet er midlertidig. Avgiftene kommer tilbake.
Det betyr at norsk næringsliv ikke kan planlegge for lavere energikostnader på sikt. Usikkerheten i seg selv er konkurransehemmende. Bedrifter som vurderer investeringer, lokalisering og kontrakter trenger forutsigbarhet — ikke politiske svingdører.
Et varig kutt i energiskatter er ikke et subsidie til bilen. Det er en normalisering av norske konkurransevilkår — og det samme prinsippet gjelder for skatteflykt-eksplosjonen der staten jager verdiskapere ut av landet med sitt avgiftstrykk.