Senterpartiets krav om å frede gasskraftverket på Melkøya er en ren kapitulasjon overfor den fysiske virkeligheten. Trygve Slagsvold Vedum erkjenner nå at statlig styrt elektrifisering truer hele Nord-Norges energisikkerhet. Arbeiderpartiets løfter om at ny fornybar kraft skulle holde tritt med forbruket, har kollapset i møte med virkeligheten. Dette er det uunngåelige resultatet når politiske symbolvedtak overstyrer markedets fundamentale behov for stabil grunnlast.
Hvorfor snur Senterpartiet om Melkøya nå?
Kraftsituasjonen i nord er blitt kritisk. Elektrifiseringen av LNG-anlegget krever enorme mengder strøm fra et nett som allerede er formidabelt presset. Vedum peker på at forutsetningene har endret seg siden vedtaket ble fattet. Realiteten er imidlertid at forutsetningene alltid var feil. Man kan ikke vedta frem ny kraftproduksjon utelukkende gjennom politiske kompromisser i lukkede rom.
Senterpartiet står i en dyp intern krise. Partiet blør medlemmer i et historisk tempo, og tilliten i distriktene er tynnslitt. Utspillet mot Arbeiderpartiet er en politisk overlevelsesmekanisme. Samtidig er det et kjent mønster for finansministeren å bryte inngåtte avtaler når den politiske kostnaden blir for høy, noe vi senest så da han sprengte budsjettenigheten for å fjerne veibruksavgiften. Maktkampen i regjeringen trumfer nå tidligere inngåtte kompromisser.
Hva koster den politiske planleggingssvikten for norsk industri?
Prisen for forsert elektrifisering betales av industrien og forbrukerne. Når staten tvinger gjennom klimatiltak uten en reell, markedsforankret plan for krafttilgang, skapes en kunstig knapphet som systematisk undergraver norsk konkurransekraft. Dette er ikke et isolert fenomen for Nord-Norge.
Vi ser nøyaktig det samme mønsteret utspille seg i resten av landet. På Herøya har industrigiganter allerede trukket i nødbremsen og skrotet sine planlagte klimaprosjekter fordi regnestykkene ikke går opp. Når tusenvis av arbeidsplasser trues av manglende krafttilgang og uforutsigbare rammevilkår, blir de grønne visjonene raskt irrelevante for verdiskapingen.
Hva er det reelle alternativet til statlig elektrifisering?
Løsningen er ikke å subsidiere uproduktive tapsprosjekter med skattebetalernes penger for å pynte på et nasjonalt klimaregnskap. Gasskraftverket på Melkøya fungerer i dag etter hensikten. Det leverer stabil, nødvendig energi til anlegget uten å tappe det lokale strømnettet for ressurser som trengs til annen næringsvirksomhet.
For å sikre langsiktig industriell stabilitet, må vi erstatte symbolpolitikk med realisme:
- Behold gasskraften: La anlegget drives på naturgass frem til markedet faktisk kan tilby et mer lønnsomt og teknologisk modent alternativ.
- Deregulering av energimarkedet: Fjern statlige subsidier som vrir konkurransen bort fra kostnadseffektive løsninger.
- Åpne for atomkraft: Kjernekraft er den eneste teknologien som kan levere den utslippsfrie, skalerbare og stabile grunnlasten industrien krever.
Det grønne skiftet kan ikke vedtas i et departement. Det må drives frem av teknologisk innovasjon og fri konkurranse. Vedums retrett om Melkøya bør markere slutten på den statlige detaljstyringen av norsk energipolitikk. Tiden er inne for å la markedsmekanismene, ikke politiske prestisjeprosjekter, bestemme hvordan vi best sikrer landets energifremtid.
Liberalistisk Allianse Norge
