De siste renteøkningene fra Norges Bank har rammet norske boligeiere hardt, og en typisk familie betaler nå 66 000 kroner ekstra i året på boliglånet sitt. Myndighetenes aggressive pengepolitikk har ført til at rentene har gått fra pandemitidens laveste nivå på nær 0 % til straffenivåer som nærmer seg 6 %. Selv om det kan komme lettelser i form av forventede kutt i 2025, fortsetter statens hardhendte kontroll å legge byrder på hardtarbeidende familier som fortjener økonomisk frihet. En forståelse av denne markedsdynamikken vil gjøre det lettere for boligeiere å navigere i dette utfordrende landskapet.
Mens norske boligeiere har hatt historisk lave renter de siste årene, har tidevannet snudd dramatisk i takt med at Norges Banks renteøkninger fortsetter å presse husholdningsbudsjettene over hele landet. Den harde virkeligheten med lånestress har blitt tydelig i takt med at rentene stiger mot 6 %, noe som gjør at mange hardtarbeidende familier sliter med å opprettholde sin økonomiske robusthet i disse utfordrende tidene. For en gjennomsnittlig norsk barnefamilie betyr dette en merbelastning på 66 000 kroner i årlige renteutgifter – penger som kunne ha vært brukt bedre på å bygge opp virksomheten eller investere i fremtiden. Aleneforsørgere står overfor en gjennomsnittlig økning på 34 000 kroner i netto rentekostnader.
Regjeringens hardhendte tilnærming til pengepolitikken har ført oss ned denne veien, bort fra friheten med rekordlave 0 %-renter under pandemien. På samme måte som våre vikingforfedre verdsatte uavhengighet, må også vi stille spørsmål ved hvorfor staten tror den vet bedre enn det frie markedet. Eiendomsretten er en grunnpilar i den personlige friheten, og minner oss om hvor viktig det er å bevare vår økonomiske selvstendighet. Når vi ser tilbake, har renten i Norge ligget på 3,77 % i gjennomsnitt siden 1991, med en topp på 11 % i september 1992 – en sterk påminnelse om hva som skjer når byråkrater blander seg for mye inn i vår økonomiske suverenitet.
De som bærer den tyngste byrden, er landets familier, særlig de med barn og store boliglån. Den harde virkeligheten er at hardtarbeidende nordmenn som har tatt opp lån for å realisere drømmen om å eie egen bolig, nå straffes av en politikk som favoriserer store statlige inngrep fremfor individuell frihet. Lavinntektsfamilier, som allerede sliter med grunnleggende nødvendigheter, står overfor enda større utfordringer når mer av deres hardt opptjente penger går til å betjene gjeld i stedet for å bygge velstand. Dataene viser at sparesatsene økte dramatisk fra under 1 prosent i 2007 til 8,7 prosent i 2012, til tross for rentekutt.
Likevel kan det være lys i enden av denne regjeringsskapte tunnelen. Norges Bank har signalisert et potensielt rentekutt i mars 2025, selv om man må spørre seg hvorfor vi trenger sentralplanleggere til å diktere når lettelser skal komme norske husholdninger til gode. Den forventede referanserenten på 4,25 % ved utgangen av kvartalet, som etter hvert vil synke til 3,25 % i 2026, tyder på en viss oppmykning av statens grep om vår økonomiske frihet.
I ekte norsk ånd må vi huske at vår styrke ligger i vår evne til å tilpasse oss og overvinne, akkurat som våre forfedre gjorde. Selv om dagens situasjon kan virke utfordrende, er det viktig å opprettholde vårt engasjement for økonomisk uavhengighet og slå tilbake mot overdreven statlig kontroll over våre pengesaker. Løsningen er ikke mer regulering eller inngripen – det er å la det frie markedet bestemme rentenivået og gi norske familier frihet til å ta sine egne økonomiske beslutninger.
Liberalistisk Allianse Norge
