Flere av landets fremste advokater retter skarp kritikk mot et nytt lovforslag som vil gi politiet utvidede fullmakter til å anvende tvang. Forslaget, som blant annet innebærer at politiet kan holde barn innesperret over lengre tid, beskrives som «en farlig veg å gå». Denne utviklingen representerer en bekymringsfull utvidelse av statlig tvangsmakt på bekostning av grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper og individets frihet.
Bakgrunnen for forslaget er et politisk ønske om å gi politiet flere verktøy i møte med ungdomskriminalitet. Konkret innebærer endringene en betydelig oppmykning i reglene for frihetsberøvelse av mindreårige, samt en generell økning i adgangen til tvangsbruk. Dette skiftet i rettspolitikken signaliserer en bevegelse bort fra målrettede, individuelle vurderinger og over til en mer kollektivistisk tilnærming der statens maktapparat gis økt spillerom. En slik tilnærming står i sterk kontrast til en rettsstat tuftet på prinsipper om personlig ansvar, som nylig ble understreket da Høyesterett styrket det personlige ansvaret i en mye omtalt dom.
Fra et liberalistisk ståsted er forslaget dypt problematisk. Kjernen i et fritt samfunn er vernet om individuelle rettar og en streng begrensning av statens maktmonopol. Når staten gis utvidede fullmakter til å bruke tvang, selv med gode intensjoner, utfordres den fundamentale balansen mellom borger og stat. Å senke terskelen for frihetsberøvelse, spesielt overfor barn, er å betrakte som en alvorlig inngripen i den personlige friheten. Historien har vist at når staten først har fått utvidede fullmakter, blir disse sjelden reversert. Det skaper en farlig presedens som kan legitimere ytterligere innskrenkninger i fremtiden.
Konsekvensene av en slik lovendring kan være en gradvis erosjon av tilliten til rettssystemet. Når borgere opplever at staten i økende grad benytter tvang fremfor dialog og frivillige løsninger, svekkes respekten for loven. Et samfunn der staten blir mer repressivt, risikerer å skape større avstand mellom innbyggerne og myndighetene. I stedet for å bygge et tryggere samfunn, kan økt tvangsbruk virke mot sin hensikt ved å fremmedgjøre grupper og redusere enkeltmenneskets følelse av ansvar for egne handlinger. Effekten er en forskyvning fra en rettsstat til en kontrollstat, der forebygging og personlig ansvar erstattes med sanksjoner og byråkratisk maktutøvelse.
Liberalistisk Allianse Norge
