Høyesterett styrker personlig ansvar i Bjørvika-dommen

Høyesteretts avgjørelse i stupeulykken reduserer kommuners ansvar og styrker prinsippet om at borgere må ta ansvar for egne risikovurderinger.
Total
0
Shares

Høyesteretts dom i saken om stupeulykken i Bjørvika markerer et viktig skifte i forholdet mellom borgernes personlige ansvar og det offentliges erstatningsansvar. Geir Kåre Nyland tapte sin sak mot Oslo kommune etter at han ble lam under stup i Bjørvika i 2021.

Presedens for individuelle risikovurderinger

Dommens konsekvenser går langt utover denne enkeltsaken. Høyesteretts avgjørelse setter en presedens som begrenser kommuners økonomiske ansvar når borgere tar egne risikovurderinger. Dette understreker at det er den enkelte som må vurdere risiko ved aktiviteter som stup, ikke det offentlige som skal sikre mot alle tenkelige farer.

Kommunen hadde vært dømt til erstatning i både tingretten og lagmannsretten, men valgte å anke saken til Høyesterett for å få klarhet i sitt ansvar. Resultatet er at prinsippet om personlig ansvar nå står sterkere enn det som tidligere har vært tilfelle i lignende saker.

Redusert kommunalt ansvar

Avgjørelsen kan få betydning for hvordan kommuner fremover vil forholde seg til badeplasser og offentlige rekreasjonsområder. Ved å begrense det offentliges ansvar, reduseres også potensielle fremtidige erstatningskrav mot kommuner og staten. Dette kan føre til at det offentlige slipper å påta seg kostbare sikkerhetsansvar for hver tenkelig risikosituasjon borgere utsetter seg for.

Høyesterett bygning i Oslo sentrum
Høyesterett bygning Oslo

«Dette er makt kommunene ikke er kompetente til å ha» – Henning Lauridsen

Dommen styrker rettsoppfatningen om at borgere har ansvar for å vurdere risikoen ved egne handlinger, også i offentlige områder. For skattebetalerne kan dette bety færre erstatningsutbetalinger som må finansieres gjennom det offentlige budsjettet.

For deg som likte dette