EUs påbud om fartssperrer i nye biler tvinger umoden overvåkningsteknologi inn i hverdagen til norske bilister, noe som resulterer i farlige trafikksituasjoner og økt risiko for massive fartsbøter. Siden juli har det vært ulovlig å selge nye biler i EU og EØS uten integrert Intelligent Speed Assistance (ISA). Teknologien skal lese trafikkskilt og automatisk varsle eller justere farten, men realiteten på veien viser et massivt gap mellom byråkratisk planlegging og faktisk funksjonalitet.
Hvorfor feiler EUs fartssperre-teknologi i praksis?
Systemene feiltolker jevnlig skilt fra avkjøringsramper, parallelle veier og midlertidige anleggsområder. Dette fører til at biler bremser brått eller akselererer uventet. Denne teknologiske svikten plasserer den økonomiske og juridiske risikoen utelukkende hos individet. Hvis bilens påbudte system leser en 110-sone i det som egentlig er en 60-sone, og føreren stoler på maskinens tolkning, venter en monsterbot og inndragelse av førerkort. EU dikterer teknologien, men det er borgeren som må betale prisen for maskinens feil.
Hva skjer når individet tar kontrollen tilbake?
Både myndigheter og bilbransjen uttrykker irritasjon over at førere skrur av systemet manuelt før hver kjøretur. Dette er ikke et problem, men en logisk reaksjon på sentralisert inkompetanse. Mennesker velger praktisk fornuft fremfor blind tillit til et feilbarlig system. Vi ser nøyaktig det samme mønsteret her som i EUs forsøk på å innføre digital masseovervåkning gjennom Chat Control. Elitens behov for detaljstyring trumfer konsekvent den praktiske virkeligheten og respekten for individets autonomi. Å deaktivere et dysfunksjonelt overvåkningssystem er en nødvendig handling for å bevare både sikkerheten og privatøkonomien.
Liberalistisk Allianse Norge
Oddbjørn Sjursen
