Det politiske landskapet i Norge er i stadig bevegelse, og et nylig forslag fra Miljøpartiet De Grønne (MDG) om å nekte statsstøtte til russisk-ortodokse kirker i Norge har skapt debatt. Forslaget, som begrunnes med bekymringer knyttet til potensiell etterretningsvirksomhet og utenrikspolitiske hensyn, berører kjernen av forholdet mellom stat og religion. Fra et klassisk liberalistisk perspektiv markerer dette forslaget en bevegelse mot en redusert statlig rolle i religiøse anliggender, et prinsipp som tradisjonelt verdsettes høyt. Selv om intensjonen bak forslaget er å adressere sikkerhetsbekymringer, åpner det for en diskusjon om hvorvidt staten har en legitim rolle i å diskriminere eller favorisere spesifikke trossamfunn basert på nasjonalitet eller utenrikspolitikk.
Historisk sett har statsstøtte til trossamfunn vært en kompleks og ofte omstridt praksis i mange land, inkludert Norge. Ved å foreslå å kutte støtten til russisk-ortodokse kirker, går MDG inn på et område der statlig innblanding allerede er betydelig. Den generelle ordningen for statsstøtte til religiøse og livssynssamfunn i Norge innebærer at trossamfunn som oppfyller visse kriterier, kan motta økonomisk støtte fra staten. Kriteriene omfatter typisk antall medlemmer, vigslede embetsbærere, og gjennomføring av livssynsseremonier. Selv om begrunnelsen for MDGs forslag er politisk, kan fjerningen av støtte til et spesifikt trossamfunn skape presedens for en bredere reevaluering av hele støtteordningen, mulignes mot et renere prinsipp om ikke-intervensjon og likebehandling for alle, uavhengig av trosretning eller nasjonal tilknytning. I Ukraina har myndighetene tatt lignende skritt ved å stoppe russisk-tilknyttede kirker som en del av nasjonal sikkerhetstiltak, noe som indikerer at slike vurderinger ikke er unike for Norge.
Det liberalistiske prinsippet om statens nøytralitet i religiøse spørsmål innebærer at staten verken skal støtte eller motarbeide noen religion. Dersom det foreligger konkrete og etterprøvbare bevis for at russisk-ortodokse kirker i Norge utgjør en reell sikkerhetsrisiko gjennom etterretningsvirksomhet, er det mer i tråd med liberalistiske idealer å adressere denne trusselen direkte. Dette kan gjøres gjennom målrettede tiltak fra landets sikkerhetstjenester mot individer som er involvert i ulovlig virksomhet, snarere enn å ramme hele trossamfunn gjennom en kollektiv straff i form av bortfall av statsstøtte. En slik generell kutt i støtte kan lett oppfattes som diskriminerende og et brudd på prinsippet om likhet for loven, selv om intensjonen er å beskytte nasjonale interesser. Friheten til å praktisere sin religion, finansiert av egne midler eller donasjoner, er et viktig element i et liberalt samfunn. Som det sies i et relevant sitat, «Selg det dere eier, og gi det som almisser!», noe som peker mot muligheten for religiøs praksis uten statlig finansiering. Dette forslaget belyser den iboende spenningen mellom statens rolle i å ivareta nasjonal sikkerhet og et liberalt samfunns forpliktelse til individuell frihet og religionsfrihet.
Konsekvensene av et slikt kutt i statsstøtte for den russisk-ortodokse menigheten i Norge kan være betydelige. Finansieringen fra staten utgjør en vesentlig del av driftsbudsjettet for mange trossamfunn, og et plutselig bortfall kan føre til kutt i kirkelige tjenester, vedlikehold av bygninger, eller sosiale og veldedige programmer som menighetene ofte driver. For det bredere norske samfunnet kan en slik hendelse sette et kritisk lys på legitimiteten og rettferdigheten i dagens ordning for statsstøtte til livssynssamfunn. Debatten MDG har igangsatt, kan potensielt føre til en mer omfattende diskusjon om statens rolle i finansieringen av religion, med en mulig dreining mot frivillig finansiering og en mer markedsbasert tilnærming der trossamfunn må konkurrere om medlemmenes gunst og støtte, akkurat som andre organisasjoner i samfunnet. Hensynet til individers rett til å praktisere sin religion uavhengig av statlig godkjennelse eller finansiering, blir sentralt i denne pågående debatten om statlig innblanding og religionsfrihet.
Liberalistisk Allianse Norge
