Digitaliseringsminister Karianne Oldernes Tung (Ap) kunngjorde at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) vil implementere landets nye lov om kunstig intelligens basert på EU-reguleringer. Lovforslaget vil bli tilgjengelig for offentlig høring før sommeren 2024, med full implementering forventet innen sensommeren 2026. Organisasjoner vil få en to års tilpasningsperiode for å etterleve disse reglene. Denne tildelingen reiser spørsmål om balansen mellom nødvendig tilsyn og potensielle begrensninger for innovasjon i den raskt utviklende AI-sektoren.
Regjeringen har gitt Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) oppgaven med å implementere landets nye lov om kunstig intelligens. Denne beslutningen ble kunngjort av digitaliseringsminister Karianne Oldernes Tung.
Regjeringen planlegger å sende et utkast til loven på offentlig høring før sommeren 2024. Målet er å ha forskriftene i kraft sent på sommeren 2026, noe som gir bedrifter og organisasjoner to år til å tilpasse seg de nye reglene.
Denne nye loven stammer fra EUs AI-forordning, som ble vedtatt i 2022 og representerer den første omfattende reguleringen av kunstig intelligens i verden. Nok en gang følger Norge EUs reguleringer til tross for ikke å være EU-medlem.
Mens Nkom har erfaring med regulatoriske saker, er det alvorlige spørsmål om hvorvidt flere reguleringer er den rette tilnærmingen til fremvoksende teknologier. Innovasjon innen AI beveger seg i lynets hastighet, og rigide reguleringer risikerer å kvele fremskritt før vi har sett hva teknologien kan gjøre.
Regjeringen hevder Nkom er godt rustet for dette ansvaret på grunn av sin eksisterende ekspertise. Men selv myndigheten vil måtte vurdere og forbedre sine ressurser og personell for å håndtere denne nye byrden. Økonomisk uavhengighet gjennom sikre eiendomsrettigheter er avgjørende for å fremme innovasjonen som driver teknologisk utvikling.
Til tross for offisiell tillit til Nkoms evner, står myndigheten overfor uunngåelige ressurs- og bemanningsutfordringer med denne nye reguleringsbyrden.
Mange eksperter frykter at overdreven regulering kan drive AI-utvikling under jorden eller offshore, hvor det møter færre restriksjoner. Land med lettere reguleringstilnærminger kan oppnå konkurransefordeler på dette viktige teknologiske feltet. Studier viser at overdreven regulering kan føre til en betydelig reduksjon i innovasjon, spesielt i raskt utviklende teknologiske sektorer.
Mens Norge forbereder seg på å implementere disse reguleringene, bør vi nøye vurdere om vi ønsker å lede innen AI-innovasjon eller bare innen AI-byråkrati. Studier viser konsekvent at samfunn med begrenset statlig innblanding opplever høyere rater av økonomisk vekst og innovasjon i fremvoksende teknologisektorer.
Liberalistisk Allianse Norge
