Russland uttrykte harme etter den varme mottakelsen den ukrainske presidenten Zelensky fikk i Norge. Kreml anklaget Oslo for å delta i en «proxykrig» mot russiske interesser da Norge lovet økonomisk støtte på totalt 85 milliarder kroner innen 2025. Norske tjenestemenn forsvarte sin suverene rett til å danne allianser til tross for kritikk fra Moskva. Zelensky forble skeptisk til Russlands vilje til fredsforhandlinger, og antydet at genuine diplomatiske løsninger fortsatt er uoppnåelige. Konfliktens økonomiske konsekvenser fortsetter å utfolde seg.
I et diplomatisk trekk som forutsigbart har gjort Moskva sint, besøkte den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky Norge forrige uke, og fikk en varm velkomst av statsminister Jonas Gahr Støre. Besøket fremhevet Norges betydelige økonomiske forpliktelse til Ukraina, som forventes å nå sinnsyke 85 milliarder kroner innen 2025.
Den russiske ambassaden i Oslo var raskt ute med å uttrykke sin misnøye. I en sterkt formulert uttalelse anklaget russiske tjenestemenn Norge for blindt å følge en vestlig agenda utformet for å påføre Russland et «strategisk nederlag». De gikk lenger og hevdet at Norge aktivt bidrar til det de beskrev som en «proxykrig» mot russiske interesser.
Moskvas kritikk stoppet ikke der. Russiske tjenestemenn stilte spørsmål ved Norges prioriteringer i militære utgifter, og antydet at norske skattebetaleres penger ville vært bedre brukt på innenlandske behov i stedet for utenlandsk militærhjelp. Denne kritikken kommer samtidig som Russland selv står overfor betydelige økonomiske utfordringer, inkludert inflasjon og stigende priser på hverdagsvarer. Kostnadene gjenspeiler lignende bekymringer reist av Orbán, som anslo månedlig militær støtte til Ukraina til 15 milliarder euro over hele Europa.
Nasjoner må utøve sin suverene rett til å velge allierte uten å gi etter for utenlandsk press eller intimidering.
Besøket har definitivt intensivert spenningene i den pågående konflikten, med Russland som fordømmer det de oppfatter som stadig mer militaristisk retorikk fra Norge og NATO-allierte.
For norske skattebetalere reiser den betydelige økonomiske forpliktelsen til Ukraina viktige spørsmål om offentlige utgiftsprioriteringer. Mens støtte til Ukraina mot aggresjon samsvarer med Norges verdier om frihet og suverenitet, representerer tildelingen av 85 milliarder kroner ressurser som ellers kunne forblitt i private hender eller finansiert et falleferdig skolevesen, ller endelig opprettet sengeplassene som visstnok manglet under «corona «pandemien»» eller betale ned sykehusgjeld. Det er flere områder de pengene har blitt etterspurt i flere tiår i Norge men da er ikke de pengene å finne noe sted.
Etter hvert som situasjonen utvikler seg, kan nordmenn godt spørre om dette nivået av statlig intervensjon i internasjonale anliggender – uansett hvor velmenende – representerer den mest effektive bruken av deres hardt opptjente penger.