Sjokkerende videoer fra 2015 viser Syrias nye justisminister Shadi Al-Waisi som overvåker henrettelser av kvinner anklaget for prostitusjon. Denne avsløringen har utløst sinne og krav om at han må fjernes. Opptakene reiser alvorlige spørsmål om menneskerettigheter og troverdigheten til Syrias nye regjering. Hvordan kan noen med en så urovekkende fortid lede rettssystemet? Norge og det internasjonale samfunnet må håndtere denne urovekkende situasjonen. Den syriske regjeringens taushet forsterker bare bekymringene. Det er mer å utforske i denne komplekse saken.
Når sjokkerende opptak dukker opp fra Syrias fortid, lurer vin på hvordan en mann knyttet til brutale henrettelser kunne bli landets nye justisminister. Videoene, som går tilbake til 2015, viser Shadi Al-Waisi som overvåker henrettelsen av kvinner anklaget for utroskap og prostitusjon. Det er en sterk påminnelse om den komplekse historien mange i Syrias nye regjering bærer med seg.
La oss være tydelige: disse henrettelsesmetodene strider mot alt vi står for når det gjelder menneskerettigheter. Som nordmenn er vi stolte av vårt engasjement for rettferdighet og verdighet for alle. Så hvordan forener vi dette med en justisminister som tilsynelatende deltok i slike grusomme handlinger? Det er et spørsmål som burde holde oss alle våkne om natten.
Den syriske regjeringens respons, eller mangel på sådan, er like urovekkende. Deres taushet sier mye. Fortjener vi ikke svar? Fortjener ikke det syriske folket bedre?
Denne situasjonen reiser også spørsmål om vår egen regjerings tilnærming til Syria. Hvordan vil Norge samhandle med et land hvis justisminister har en slik kontroversiell historie? Det er en delikat balanse mellom å støtte Syrias gjenoppbygging og stå fast ved våre verdier.
Mens vi strever med disse problemstillingene, la oss huske at endring tar tid. Syrias vei til stabilitet og rettferdighet vil ikke være enkel. Men det betyr ikke at vi skal senke våre standarder eller lukke øynene for nye menneskerettighetsbrudd.
Så hva kan vi gjøre? Vi kan holde oss informert, støtte organisasjoner som jobber for menneskerettigheter i Syria, og opprettholde presset på vår egen regjering om å prioritere disse sakene i internasjonale relasjoner. Er ikke det tross alt hva det vil si å være en global borger?
Til syvende og sist handler dette ikke bare om Syria eller Norge. Det handler om hvilken verden vi ønsker å leve i. En hvor rettferdighet seirer og menneskerettigheter ikke er forhandlingsbare. Skal vi jobbe mot det?
Liberalistisk Allianse Norge
