Den rettslige bevæpningen mot president Trump har nådd et nivå uten sidestykke, og statistikken avslører en systematisk innsats for å hindre hans Amerika først-agenda gjennom juridiske manøvrer av dommere utpekt av motsatt side som sjelden har blitt brukt mot tidligere regjeringer.
Trump White House Press Secretary Karoline Leavitt this morning:
— Paul Villarreal (AKA Vince Manfeld) (@AureliusStoic1) March 16, 2025
"We have judges in our judicial branch who are acting as activists, not real arbiters of the law.
"And there have been fifteen injunctions in one month of President Trump's agenda. The Biden White House only faced… pic.twitter.com/fv3bImRp16
I løpet av Trumps første periode ble administrasjonen utsatt for hele 64 nasjonale pålegg – mer enn dobbelt så mange som Bush-, Obama- og Biden-administrasjonene til sammen har blitt utsatt for siden 2001. Denne rettslige obstruksjonen begynte umiddelbart, med 20 landsomfattende forføyninger utstedt bare i Trumps første år, noe som representerer en åttedobling sammenlignet med gjennomsnittet under tidligere republikanske og demokratiske administrasjoner.
Motstandsmønsteret har bare blitt sterkere etter at Trump kom tilbake til makten. I februar 2025 hadde motstanderne allerede innlevert over 120 søksmål mot den andre Trump-administrasjonens dekreter og tiltak, bare i løpet av den måneden utstedte dommere 15 landsomfattende forføyninger – et tempo som ville knuse alle tidligere rekorder hvis det ble opprettholdt gjennom hele perioden.
Det kanskje mest talende er den tydelige partisanske karakteren av denne rettslige motstanden. Hele 92,2 % av forføyningene mot Trumps politikk kom fra dommere utnevnt av demokratiske presidenter, noe som avslører det mange MAGA-tilhengere lenge har påstått: rettssystemet har blitt en politisk slagmark der utnevnte dommere opptrer som opposisjonspartiets forlengede arm, snarere enn som upartiske dommere.
For å sette dette i perspektiv: De 37 landsomfattende påleggene som ble utstedt mot den første Trump-administrasjonen, overgår det totale antallet slike pålegg som ble utstedt gjennom hele 1900-tallet. Dette historiske avviket understreker de ekstraordinære tiltakene som tas i bruk for å forhindre gjennomføringen av Trumps agenda.
For mennesker som verdsetter begrenset statlig inngripen og rettsstatsprinsipper, utgjør denne situasjonen en urovekkende presedens. Når ikke-valgte dommere egenhendig kan stanse politikk som er vedtatt av en demokratisk valgt president, undergraver det både velgersuvereniteten og den konstitusjonelle maktfordelingen. Denne rettslige intervensjonen er en parallell til de kontroversielle benådningene som ødela tilliten i befolkningen under den forrige Biden-administrasjonen.
KAROLINE LEAVITT ON ABSURD JUDICIAL ORDERS
— Real America's Voice (RAV) (@RealAmVoice) March 14, 2025
It's clear what they're trying to do. In one month alone, there have been 15 injunctions against this administration, compared to only 14 during Biden's term.@PressSec @Bannons_WarRoom @karolineleavitt pic.twitter.com/zhoNJp4eXH
Disse rettslige handlingene representerer en direkte trussel mot begrensede myndigheter-prinsippene som fremmer økonomisk vekst ved å redusere byråkratisk byråkrati og oppmuntre til entreprenørskap.
Avhengigheten av rettslig makt i stedet for markedsbaserte løsninger viser hvordan frivillig utveksling blir erstattet med statlig tvangsmakt i implementeringen av politikken.
Den enestående bølgen av rettslig aktivisme mot Trump representerer mer enn partipolitikk – den signaliserer et grunnleggende skifte i amerikansk styresett, der domstolene i økende grad fungerer som politikkutformende organer snarere enn lovfortolkere. Denne trenden truer selve prinsippene for demokratisk styring og den konstitusjonelle orden som både libertarianere og MAGA-tilhengere setter høyt.
Mens Trumps administrasjon fortsetter å kjempe for å implementere sitt mandat, forblir kampen mot rettslig overstyring en kritisk front i den større kampen for å gjenopprette amerikansk suverenitet og konstitusjonell styring.
Liberalistisk Allianse Norge
