Administrasjonen til Trump har suspendert all finansiering til Verdens handelsorganisasjon (WTO) med virkning fra 27. mars 2025. Denne beslutningen fjerner omtrent 11% av WTOs årlige budsjett, med henvisning til bekymringer over ineffektivitet og mangel på ansvarlighet. USA står nå overfor klassifisering i første kategori for manglende betaling, noe som begrenser landets ledermuligheter innen organisasjonen. Næringslivsledere har stort sett støttet tiltaket og argumentert for at byråkratisk ineffektivitet koster OECD-landene milliarder årlig. Den fulle virkningen gjenstår å se.
USA har tradisjonelt stått for rundt 11 prosent av WTOs årlige budsjett, som i 2024 utgjorde 232,06 millioner dollar. Beslutningen reiser derfor betydelige spørsmål om organisasjonens økonomiske fremtid.
Med USAs bidrag på 11% av WTOs 232 millioner-dollar budsjett i fare, står organisasjonens økonomiske fremtid på spill.
Konsekvensene av betalingsstansen har allerede begynt å vise seg. USA er nå klassifisert i første kategori for manglende betaling, noe som begrenser landets muligheter til å lede WTO-organer og motta formell dokumentasjon fra organisasjonen.
President Trumps kritikk av WTO er ikke ny og samsvarer med hans langvarige skepsis til organisasjonens effektivitet og ansvarlighet. Dette var også et gjennomgående tema under hans tidligere presidentperiode.
Fra et liberalistisk perspektiv er det verdt å merke seg at kritikken mot WTO inkluderer påstander om udemokratiske praksiser og mangel på åpenhet i beslutningsprosessene. Dette reiser viktige spørsmål om internasjonale organisasjoners legitimitet og hvorvidt de faktisk fremmer frihandel på en måte som respekterer nasjonal suverenitet. Liberalister argumenterer at WTOs reguleringsmyndighet representerer en form for ufrivillig samtykke som strider mot grunnleggende individuelle friheter.
Selv om mange liberalister støtter fri handel, er det en voksende skepsis til overnasjonale byråkratier som WTO, som ofte pålegger omfattende reguleringer uten tilstrekkelig demokratisk kontroll. Spørsmålet er om Trumps tilnærming vil føre til reelle reformer, eller om det kun er et symbolsk trekk som risikerer å svekke den globale handelsarkitekturen. Innen næringslivet støtter mange beslutningen da markedsdrevne løsninger har vist seg å være mer effektive enn tunge byråkratiske strukturer.
Tiltaket understreker en bekymring for de estimerte $9 trillioner i årlige kostnader som OECD-land angivelig taper på grunn av byråkratiske ineffektiviteter.
Liberalistisk Allianse Norge
