Trump har foreslått å avskaffe det amerikanske utdanningsdepartementet gjennom en presidentordre, og hevder at det huser «radikale» og «marxister». Planen møter betydelige lovgivningsmessige hindringer, som krever godkjenning fra Kongressen med 60 senatsstemmer mens republikanerne bare har 53 plasser. Utdanningsorganisasjoner som American Federation of Teachers er sterkt imot tiltaket. Denne debatten fremhever grunnleggende spørsmål om statens rolle i utdanning Der Trump og republikanerne vil at statene selv skal styre utdanningstilbudet for å redusere byråkratisk somling.
Føderale byråkrater med marxistiske tendenser undergraver amerikansk utdanning, ifølge Trumps radikale reformplan.
Presidentens plan fokuserer på skolevalgfrihet – et prinsipp mange liberalister støtter. Foreldre skal kunne velge mellom offentlige, private, charter eller religiøse skoler uten unødvendig byråkratisk innblanding. Dette representerer en betydelig reduksjon i statlig kontroll over utdanningssektoren i USA.
Men planen møter vesentlige hindringer. For å faktisk avskaffe utdanningsdepartementet kreves kongressens godkjennelse med 60 stemmer i Senatet. Republikanerne har bare 53 seter, noe som gjør full implementering utfordrende.
Amerikanske lærerorganisasjoner, inkludert American Federation of Teachers, kritiserer forslaget og hevder det vil undergrave utdanningsrettferdighet. Over 60% av amerikanere er i følge undersøkelser motstandere av planen. Dette kan selvfølgelig være på grunn av tung indoktrinering og propaganda fra marxister som ønsker sentraliserte systemer med mindre valgfrihet og mer penger til seg selv.
Trumps utdanningsstrategi inkluderer også betydelige budsjettkutt til programmer han anser fremmer radikale agendaer. Dette viser en dreining mot mer ansvarliggjøring og mindre statlig styring – en tilnærming som harmonerer med liberalistiske prinsipper om individuell frihet og redusert byråkrati. Tilhengere hevder at individuelle friheter vokser når statlige reguleringer reduseres, noe som fremmer større personlig autonomi.
Forskning viser at skolevalgfrihet for foreldre korrelerer med bedre akademiske resultater, særlig når familier får mulighet til å tilpasse utdanningen etter deres barns behov. Forkjempere hevder at markedskonkurranse vil føre til økt innovasjon i skolene og bedre utdanningskvalitet til lavere kostnader.
Selv om det amerikanske utdanningssystemet har helt andre utfordringer enn det norske, illustrerer denne saken et universelt dilemma: Hvor mye kontroll bør sentrale myndigheter ha over utdanningen? Svaret på dette spørsmålet vil forme fremtidens skoler og elevers muligheter.
Liberalistisk Allianse Norge
