BUENOS AIRES: Tallene fra den argentinske hovedstaden er brutale, men de forteller en helt annen historie enn den etablerte pressen i Europa vil formidle. Mens antall hjemløse i Buenos Aires har økt det siste året, viser ferske makrotall at den generelle fattigdommen i landet faktisk stuper. Det vi nå er vitne til, er den uunngåelige prisen for å sanere et nasjonalt konkursbo.
En ny folketelling fra bymyndighetene bekrefter at over 4 000 mennesker nå lever på gaten i Buenos Aires, en økning på 27,8 prosent sammenlignet med året før. Dette er utvilsomt tragiske enkeltskjebner og gir ammunisjon til kritikerne av president Javier Mileis økonomiske hestekur. Men å bruke disse tallene som bevis på at liberalismen feiler, er å snu virkeligheten på hodet.
Samtidig som de mest utsatte rammes i en tøff overgangsfase, har Mileis politikk ført til at den nasjonale fattigdomsraten har falt fra en topp på over 55 prosent til ned mot 32–36 prosent ved utgangen av 2024. Majoriteten av argentinere er i ferd med å få hodet over vannet. Som vi tidligere har sett, er Mileis motorsag-metode effektiv mot inflasjon, noe som direkte kommer den jevne borger til gode gjennom økt kjøpekraft.
Økningen i hjemløshet skjer paradoksalt nok parallelt med en revolusjon i boligmarkedet. Etter at Milei fjernet den kvelende husleiekontrollen («Ley de Alquileres»), som norske venstresidepolitikere ofte forfekter, har tilbudet av leieboliger i Buenos Aires eksplodert med nesten 200 prosent. Markedet fungerer igjen. Det som utspiller seg på gatenivå er ikke et resultat av markedssvikt, men av at kunstige subsidier er fjernet. De reelle skadene etter tiår med peronistisk skrivebordspolitikk og inflasjonsdrivende pengetrykking blir nå synlige.
Milei har valgt å rive av plasteret fremfor å la såret råtne. Den økte hjemløsheten er den brutale bakrusen etter en fest staten aldri hadde råd til. Staten har sluttet å skjule fattigdommen bak byråkratiske murer og verdiløs valuta. For oss i Norge bør dette være en vekker: Man kan ikke vedta velstand gjennom reguleringer. Når retorikk legges til side til fordel for harde fakta, ser vi at Argentina reiser seg. Prisen er høy på kort sikt, men alternativet – total systemkollaps – ville rammet langt hardere.
Liberalistisk Allianse Norge
