En fersk kartlegging viser at over halvparten av de 49 registrerte datasenterselskapene i Norge nå er på utenlandske hender. Dette er en utvikling som fra et liberalistisk ståsted er et sunnhetstegn for norsk økonomi og konkurransekraft. Når internasjonal kapital finner veien til norsk infrastruktur, vitner det om et marked som er åpent, attraktivt og konkurransedyktig. Dette er ikke bare positivt for eierne, men også for norske forbrukere og næringsliv som er avhengige av digitale tjenester. Eierskap fra land som Luxemburg, Israel, Singapore og Kypros indikerer en global anerkjennelse av Norges potensial som en digital hub. Dette er en direkte konsekvens av fri kapitalflyt og et marked som, i det minste på dette området, har lavere terskler for etablering enn mange andre sektorer.
Den økte interessen fra utlandet bringer med seg betydelige fordeler. Utenlandske investorer tilfører ikke bare tiltrengt kapital for vekst og innovasjon, men også kompetanse og nye perspektiver. Selskaper som Bulk Infrastructure, med datasentre i Oslo og utenfor Kristiansand, har aktivt tiltrukket seg internasjonale investorer for å finansiere sin ekspansjon. Deres uttalelse bekrefter dette strategiske valget:
«Bulk har tiltrukket seg sterke investorer gjennom BGO og Geveran som bidrar til videre vekst for selskapet.»
Slik attraktivitet for investeringer skaper en sunn konkurransedynamikk som presser frem effektivitet, lavere priser og bedre tjenester. For norske bedrifter betyr dette tilgang til datasenterkapasitet i verdensklasse, noe som er avgjørende for digitalisering og verdiskaping. For forbrukerne kan økt konkurranse resultere i rimeligere og mer innovative skytjenester. Statlig proteksjonisme og eierskapsbegrensninger ville derimot strupet denne positive utviklingen, og ført til et dyrere og dårligere tilbud for alle.
Samtidig som datasenterindustrien vokser, øker også dens strømforbruk. De siste to årene har forbruket doblet seg, og sektoren står nå for rundt 1 prosent av Norges totale strømforbruk. Denne veksten reiser legitime spørsmål om energiforvaltning og nettets kapasitet. Fra et markedsperspektiv er løsningen imidlertid ikke å begrense industriens vekst gjennom politiske vedtak eller økt byråkrati. En mer liberalistisk tilnærming ville være å la tilbud og etterspørsel styre prisen på strøm. Når datasentrene betaler markedspris for energien de forbruker, skapes det insentiver for energieffektivisering og investeringer i ny kraftproduksjon. Dette sikrer at ressursene allokeres dit de skaper mest verdi, fremfor at staten skal detaljstyre hvem som «fortjener» strøm. En slik markedsbasert tilnærming vil ikke bare støtte veksten i datasenterindustrien, men også fremme en mer robust og effektiv energisektor til fordel for hele samfunnet.
Liberalistisk Allianse Norge
