Mens mange unge sliter med å komme inn på boligmarkedet, har 25 år gamle Tobias Clausen funnet en annen vei til økonomisk suksess: utleie. Med en strategisk tilnærming har han bygget opp en portefølje som nå genererer leieinntekter i millionklassen. Suksessen er et resultat av smart markedsanalyse og en vilje til å ta kalkulert risiko, og står som et eksempel på hvordan personlig initiativ kan skape verdier i et ellers krevende marked. Hans forretningsmodell blir av eksperter beskrevet som både smart og effektiv, og viser at mulighetene finnes for de som tør å tenke annerledes.
Clausens suksesshistorie er ikke bygget på flaks, men på en bevisst strategi om å investere der det er lønnsomt og unngå de vanligste fallgruvene. Dette illustrerer et kjerneprinsipp i et fritt marked: individer som handler ut fra egeninteresse og markedsinnsikt, bidrar til å allokere ressurser effektivt. I Norges tungt regulerte boligmarked, er dette en viktig påminnelse. Staten legger stadig flere byrder på de som ønsker å investere i eiendom for utleie, gjennom høy skatt på sekundærbolig, formuesskatt på eiendom og komplekse leieregler. Clausens evne til å navigere dette landskapet viser hva som er mulig, men belyser samtidig hvor krevende staten gjør det for private aktører å tilby boliger i leiemarkedet.
Ekspert hyller modellen Tobias Clausen sverger til, og beskriver den som smart og effektiv.
Fra et liberalistisk perspektiv er dette en triumf for individet over systemet. Clausen har ikke basert seg på statlige støtteordninger eller subsidier, men på egen innsats og teft for næringsliv. Han representerer en type eiendomsinvestor som aktivt løser et behov i markedet – tilgangen på leieboliger – og får belønning for det. Samtidig avslører historien de negative konsekvensene av politisk inngripen. Hver krone Clausen tjener, blir møtt med et betydelig skattekrav. Dette straffer i praksis verdiskaping og reduserer insentivet for andre til å følge etter. Et lavere skatte- og avgiftstrykk på eiendom og utleie ville ikke bare gjort det enklere for flere å oppnå økonomisk uavhengighet, men også økt tilbudet av leieboliger og potensielt presset prisene nedover for leietakere.
Konsekvensen av dagens politikk er et stivbeint og utilgjengelig boligmarked, der aktører som Clausen blir unntaket snarere enn regelen. Hans suksess er inspirerende, men den bør også være en vekker for politikere. Ved å fjerne unødvendige reguleringer og redusere skattetrykket, kan man slippe fri mer av det potensialet som ligger i privat initiativ. Resultatet vil være et mer dynamisk og velfungerende marked, til fordel for både investorer som ønsker å skape verdier og vanlige folk som trenger et sted å bo. Fremfor å se på private utleiere som en melkeku for statskassen, bør de anerkjennes som en vital del av løsningen på boligkrisen.
Liberalistisk Allianse Norge
