Norske skattebetalere tvinges nå til å finansiere akademisk aktivisme som har til hensikt å definere overvekt som en «undertrykt identitet» fremfor et helseproblem. Avsløringer rundt Universitetet i Bergen (UiB) og deres satsing på såkalt «fat studies» viser hvordan kritisk teori spiser seg inn i statsbudsjettet på bekostning av objektiv kunnskap.
Mens norske husholdninger strammer inn forbruket i møte med dyrtid, bruker staten millioner på forskning som aktivt undergraver sunn fornuft. Forfatter og samfunnsdebattant Andreas Hardhaug Olsen har gjennom en samtale med Sløseriombudsmannen kastet lys over hvordan dette fagfeltet har etablert seg i Norge. Her handler det ikke om ernæring, biologi eller folkehelse, men om en ideologisk overbevisning om at samfunnets syn på kropp er gjengitt som strukturell urettferdighet.
Dette er et klassisk eksempel på skrivebordspolitikk der virkelighetsfjernt byråkrati møter postmoderne teori. Vi ser en urovekkende trend der statlige midler prioriterer subjektive maktanalyser over harde data. Dette minner om andre eksempler på milliardsluk og skattepakkede identitetskrav som vi har sett i andre deler av offentlig sektor. Ved å anvende «kritisk teori» flytter akademia fokus bort fra individuelt ansvar. Resultatet er at studenter læres opp til å se seg selv som ofre for samfunnets strukturer, snarere enn som aktører med mulighet til å påvirke egen helse og livskvalitet.
Det er grunn til å rope varsku når offentlige institusjoner importerer amerikansk identitetspolitikk som skaper splittelse og kunstige skiller mellom folk. Når universitetene forlater vitenskapelige idealer til fordel for politisk aktivisme, svekkes tilliten til hele utdanningssektoren. Dette er ikke uskyldig teoretisering; det er en villet politisering av privatlivet, finansiert av verdiskapere som aldri ble spurt om de ønsket å betale for dekonstruksjonen av biologiske realiteter.
Dersom vi tillater at universitetene forvandles til ideologiske verksteder for særinteresser, mister norsk samfunnsliv tilgangen på kandidater med kritisk sans og bakkekontakt. Løsningen bør være åpenbar for enhver som er opptatt av rasjonell pengebruk: Stans den offentlige finansieringen av psevdovitenskapelige «studier» som produserer mer problemer enn de løser.
Liberalistisk Allianse Norge
