Mens norske husholdninger for første gang på lenge opplever en reell vekst i kjøpekraften, mobiliserer det politiske establishmentet til kamp mot forbruket ditt. Under dekke av «sirkulær økonomi» og «samfunnsoppdrag» rulles det nå ut en planøkonomisk detaljstyring som får den mislykkede energipolitikken til å fremstå som en suksesshistorie.
Når velstand blir en fiende
Det burde vært en merkedag for norsk økonomi. Statistisk sentralbyrå (SSB) bekreftet nylig at den disponible inntekten i norske husholdninger økte med 6,6 prosent i 2025. Etter år med dyrtid, rentehevinger og inflasjon har vanlige folk og verdiskapere endelig fått hodet over vannet. Lønnsvekst og pensjonsløft har gitt et etterlengtet pusterom i hverdagen.
Men i regjeringskvartalet og på Stortinget sprettes ikke sjampanjen. Tvert imot. For en bred allianse bestående av MDG, SV, Venstre og urovekkende store deler av Høyre og Arbeiderpartiet, er din økte kjøpekraft et problem som må løses – ikke en seier som skal feires. Dette minner om hvordan statlig energipolitikk har fungert som et granatsjokk for verdiskapere tidligere.
Responsen fra makthaverne er et klassisk eksempel på det jeg kaller «skrivebordspolitikk»: Når virkeligheten (folk får bedre råd) kolliderer med ideologien (folk bør eie mindre), må virkeligheten justeres med tvang. Verktøyet denne gangen er ikke bare renter, men et altomfattende byråkratisk regime pakket inn i tåketale om nasjonale «samfunnsoppdrag».
Planøkonomi i grønn forkledning
Regjeringen har, med støtte fra et bredt stortingsflertall, satt seg som mål at Norge innen 2035 skal ha en «betydelig økning» i deling og reparasjoner. Dette høres kanskje tilforlatelig ut. Hvem er vel imot å reparere en gammel stol? Men djevelen ligger i detaljene – eller rettene sagt i den innebygde tvangen.
Dette skal ikke skje ved at markedet tilbyr bedre løsninger, men gjennom «kraftfull politikk» utredet av statlige ekspertutvalg. Vi står overfor et paradigmeskifte der staten går fra å sette rammer for økonomien, til å detaljstyre innholdet i den. Myten om den velmenende tvangsstaten lever i beste velgående når politikere tror de vet bedre enn deg hva du skal bruke pengene dine på.
Begrepet «samfunnsoppdrag» er i denne sammenheng en eufemisme for politisk overstyring av dine preferanser. Det er et forsøk på å erstatte markedets frie valg med byråkratiske visjoner om hvordan du bør leve. Matvaresektoren og varehandelen er allerede underlagt komplekse reguleringer, men nå skal sirkulærøkonomien brukes som brekkstang for alt fra importrestriksjoner til dine personlige reisevaner.
Paradokset: Din livsstil vs. statens demografi
Det virkelig store paradokset er den grelle motsetningen mellom statens inngrep i ditt privatliv og dens egen befolkningspolitikk. Mens politikerne jobber på spreng for å strupe nordmenns forbruk gjennom «bærekraftsdirektiver», fører de samtidig en politikk som sikrer en kontinuerlig tilførsel av nye forbrukere gjennom høy innvandring.
Logikken brister fullstendig. På den ene siden blir du fortalt at din livsstil, din bilkjøring og ditt hyttehold er uansvarlig og må begrenses. På den andre siden øker det offentlige presset på infrastruktur og velferdsgoder gjennom en villet demografisk vekst. Det er en moralsk pekefinger rettet mot verdiskapere, mens systemet selv ekspanderer uten grenser. Dette er beslektet med hvordan skattebetalere ofte finansierer sin egen overstyring.
Fra energikrise til forbrukskrise
Vi har sett denne filmen før. Dagens energisituation er et resultat av nøyaktig samme tankegang. Da politikerne bestemte seg for å overstyre markedet med ideologi, fikk vi et energipolitisk havari. De ignorerte ingeniørkunst til fordel for visjoner, og resultatet ble en kald skulder til norske bedrifter.
Nå ser vi den samme arrogansen overført til forbruksmarkedet. Akkurat som de trodde de kunne styre strømflyten bedre enn markedet, tror de nå at de, gjennom «framtidspaneler» og utredninger, kan kalkulere seg frem til det optimale livet for deg. De flytter fokuset fra faktiske utslipp i Norge til globale «fotavtrykk» for å sikre seg et ubegrenset mandat over din hverdag.
Systemet mot individet
Det vi er vitne til, er en systematisk mistillit til individet. Alliansen fra SV til Høyre mener i bunn og grunn at du ikke er i stand til å ta gode valg for deg selv. Derfor må valgfriheten din innskrenkes. Det er planøkonomi i ny innpakning:
- Angrepet på kjøpekraften: Reguleringer stjeler gevinsten av din produktivitet ved å gjøre varer kunstig dyre.
- Byråkratiets vekst: Mens du skal «dele og reparere», bruker staten enorme ressurser på å overvåke og håndheve de nye reglene.
- Kunstig knapphet: Det skapes en vareknapphet gjennom reguleringer som minner om feilslått kraftpolitikk.
Konklusjon: Vern om lommeboken
Hvis denne kursen får fortsette, ender vi opp i et samfunn der materiell fremgang mistenkeliggjøres, og der byråkratene definerer grensene for ditt liv. Løsningen er ikke mindre forbruk diktert fra et kontor i Oslo, men mer frihet til å eie, skape og velge selv.
Vi må avvise premisset om at staten skal ta «klimaansvar» for innholdet i handlekurven din. Den virkelige bærekraften ligger i et fritt marked og individer som får beholde fruktene av eget arbeid – ikke i et statlig eksperiment som reduserer borgerne til objekter for byråkratisk planlegging.
Liberalistisk Allianse Norge
