Hvorfor henlegger politiet vold mot politiske motstandere?

Oslo-politiet henlegger saken etter angrepet på Anna Bråten (65), tross navngitt gjerningsmann. En farlig presedens for rettsstaten og individets sikkerhet.
Total
0
Shares

Oslo politidistrikt har henlagt anmeldelsen etter at en 65 år gammel kvinne ble fysisk angrepet i Oslo sentrum den 13. juni. Selv om gjerningsmannen er identifisert og navngitt i politiets egne dokumenter, velger påtalemyndigheten å lukke saken uten konsekvenser. Dette reiser kritiske spørsmål om statens evne og vilje til å beskytte borgere uavhengig av politisk ståsted.

Hvorfor svikter rettsstaten når offeret er politisk kontroversielt?

Når påtalemyndigheten unnlater å straffeforfølge politisk motivert vold fordi offeret tilhører en organisasjon som SIAN, brytes fundamentet for likhet for loven. Staten krever monopol på maktbruk mot at de beskytter borgernes liv, frihet og eiendom. Når dette mandatet svikter i møte med dokumenterte overgrep, undergraves selve rettferdiggjørelsen for maktmonopolet. Vi har tidligere sett hvordan rettssystemet straffer borgere som forsvarer seg selv, mens de som initierer volden ofte slipper unna.

Hvilke konsekvenser har politiets henleggelse for den offentlige debatten?

Henleggelsen av angrepet på Anna Bråten fungerer i praksis som et statlig frikort til voldelige, antidemokratiske krefter. Det sender et signal om at fysiske overgrep tolereres dersom offeret har «feil» meninger. En liberal rettsstat kan ikke gradbøye beskyttelsen av borgernes fysiske integritet basert på politisk tilhørighet. At politiet velger minste motstands vei fremfor å håndheve loven, er en direkte trussel mot den individuelle sikkerheten og den åpne samfunnsdebatten.

For deg som likte dette