Et norsk par har betalt over 200 000 kroner for å få datteren Clara (1,5) gjennom privat IVF-behandling. Den svimlende summen er et klassisk eksempel på hvordan det såkalt gratis statlige helsevesenet skaper køer, rigide systemer og kunstige barrierer – mens private aktører leverer resultater. For familier som vil bestemme over egen familieplanlegging, blir prisen for valgfrihet skremmende høy.
Det offentlige fertilitetsbehandlingstilbudet i Norge er i teorien «gratis», men i praksis møter par lange ventelister, strenge aldersgrenser og begrenset kapasitet. Statistikk fra Helsedirektoratet viser at gjennomsnittlig ventetid for IVF i det offentlige kan være opptil 12-18 måneder i enkelte regioner. For par der biologisk klokke tikker, er dette en uakseptabel barriere. Resultatet er at stadig flere velger private klinikker som tilbyr raskere behandling – men til en kostnad som kan overskride familiebudsjettet med minst 200 000 kroner for en fullført behandlingssyklus.
Fra et liberalistisk perspektiv avslører denne virkeligheten den grunnleggende illusjonen ved statlig styrt helsevesen. «Gratis» betyr ikke fravær av kostnader – det betyr at kostnadene er skjult i skatteseddelen, mens tilbudet rasjoneres gjennom køer og politisk fastsatte prioriteringer. Markedet leverer derimot løsninger til de som har mulighet til å betale, men høye skatter gjør det vanskelig for vanlige familier å spare til slike behov. Norske familier betaler allerede for helsetjenester gjennom verdens høyeste skattenivå, men må likevel betale to ganger når de trenger spesialiserte tjenester.
Den langsiktige løsningen er ikke flere subsidier til private fertilitetsklinikker, som bare vil blåse opp kostnadene ytterligere. I stedet må skattene senkes slik at familier selv kan finansiere de helsetjenestene de trenger, uten å vente på statlig godkjenning. Samtidig bør det offentlige monopolet på helsetjenester brytes opp for å skape reell konkurranse. Når private løsninger leverer resultater der staten feiler, er det på tide å erkjenne at frie valg og markedsøkonomi gir bedre utfall enn sentralplanlagt helsevesen.