Knapt 57 prosent av husholdningene i Sør-Norge som ville tjent på ordningen, har valgt å gå over til «Norgespris», ifølge ferske tall fra Elhub. Mens Forbrukerrådet uttrykker overraskelse over tregheten, peker realitetene mot et marked som har blitt så gjennomregulert og uoversiktlig at forbrukerne ikke lenger makter å ta rasjonelle valg i en statlig labyrint.
Den nye ordningen, som regjeringen krever fullt innført senest 1. oktober 2025, fremstilles som en forenkling. Likevel viser dataene at nærmere halvparten av de potensielle vinnerne blir stående i det gamle systemet. Dette skjer til tross for at statistikk fra SSB indikerer at overgangen vil endre prisdynamikken betydelig for den enkelte. Situasjonen minner om hvordan politisk inngripen ofte skaper mer friksjon enn frihet, tilsvarende hvordan regjeringens skattepolitikk kveler leiemarkedet.
Resultatet er et kroneksempel på statlig styrt forvirring. Når myndighetene opererer med parallelle prismodeller – en markedsbasert spotpris med strømstøtte og en statsgarantert «Norgespris» – tvinges vanlige borgere til å spekulere i fremtidige kraftpriser og politiske luner. At en så stor andel velger passivitet fremfor potensiell gevinst, er et tydelig signal om at tilliten til systemet er tynnslitt.
Det er grunn til å stille spørsmål ved om Norgespris egentlig adresserer de underliggende problemene. I stedet for å øke krafttilbudet eller fjerne regulatoriske flaskehalser, har man konstruert et administrativt lappeteppe for å skjule de reelle markedsprisene. Konsekvensen er at skillet mellom faktisk pris og politisk bestemt pris viskes ut, noe som svekker både insentivene for strømsparing og markedets evne til selvregulering.
Mens byråkratene undrer seg over hvorfor befolkningen ikke følger partilinjen, forblir strømregningen en kilde til usikkerhet. Elhub-tallene bekrefter det vi ofte ser: Når staten forsøker å detaljstyre markedet, ender man opp med løsninger som ser pene ut i departementets budsjettkalkyler, men som svikter i møte med virkelighetens kompleksitet.