(OSLO) Finansminister Jens Stoltenberg er ute på tokt igjen. Denne gangen er det vanlige folks boligformue som står for fall. Den tidligere statsministeren forfekter behovet for økt formuesskatt på bolig i rettferdighetens navn. Men bak denne moralske kappen skjuler det seg en dobbeltmoral som stinker av elitens privilegier. Det er nemlig et påfallende gap mellom hva systemets arkitekter preker og hvordan de selv lever.
Byråkratiets fripass
Mens vanlige folk ser sparepengene forsvinne i økte avgifter og eiendomsskatt, sitter Stoltenberg beskyttet. Hans enorme pensjonsformue er nemlig unntatt den samme formuesskatten han vil pålegge din bolig. Dette er klassisk skrivebordspolitikk på sitt verste. Eliten lager regler som rammer «oss» verdiskapere, mens de selv har sikret seg vanntette fripass. Vi ser her et tydelig overherredømme der de styrende lever i en helt annen økonomisk virkelighet enn de styrte.
Dette er ikke bare urettferdig; det er virkelighetsfjernt. Stoltenberg ber folk med nedbetalte hus om å betale mer til statskassen. Samtidig skjermer han sine egne millioner fra det samme sugerøret. Denne typen maktmisbruk er med på å undergrave tilliten til hele det politiske systemet. Det minner oss om den generelle utviklingen vi ser i gjeldsbombe-saken, der staten strammer piska mens folk sliter.
Kunstige skiller og ekte konsekvenser
Politikerne forsøker ofte å skape kunstige skiller mellom ulike typer formue. De hevder at bolig er et «objekt» som må beskattes hardere for å sikre velferden. Men de nekter å snakke om de faktiske konsekvensene for minstepensjonister og barnefamilier. Resultatet av Stoltenbergs forslag vil være at flere tvinges ut av sine egne hjem. Statens behov for kontroll og penger settes alltid foran individets rett til trygghet og eiendom.
Denne saken er den endelige dommen over det sosialdemokratiske rettferdighetsbegrepet. Det handler aldri om å løfte folk opp, men mer om å trekke alle ned – bortsett fra dem på toppen. Den liberale løsningen er enkel: Begrens statsmakten og kutt skattene for alle. Vi trenger ikke moralprekener fra folk som har bygd seg skjermede pengebingere på skattebetalernes regning.
Dagens kurs i Norge fører oss mot et samfunn der eiendomsretten kun er for de få. Alternativet er å stå opp mot elite-overstyringen og kreve reell likhet for loven. Vi må konkludere med at ekte rettferdighet starter med at staten holder fingrene unna folks private hjem.
Liberalistisk Allianse Norge
