Det vi lenge har advart mot, er i ferd med å bli en brutal realitet for norsk næringsliv. Etter år med forsikringer om at EØS-avtalen garanterer oss likebehandling i det indre marked, ser vi nå konturene av et EU som lukker døren for sine naboer. Det nye signalet fra Brussel er ikke lenger frihandel, men proteksjonisme under fanen «Buy European».
Hva skjer når «kjøp europeisk» i praksis betyr «kjøp fra EU»? Det innebærer at norsk industri, til tross for at vi lojalt implementerer direktiver og betaler milliarder i EØS-kontingent, risikerer å bli stående på gangen når de store kontraktene skal deles ut. Dette gjelder spesielt innenfor forsvarsindustrien og det grønne skiftet, hvor EU nå legger opp til strategier som favoriserer medlemslandene på en måte som direkte undergraver intensjonen i EØS-avtalen.
Dette er en kalddusj for norske politikere som i tiår har solgt inn ideen om at Norge er «innenfor». Sannheten er at i krisetider, og når store kapitalstrømmer skal omdirigeres, er vi i realiteten på utsiden. Vi har overlatt styringen av rammevilkårene våre til ikke-valgte byråkrater, og nå ser vi prisen for denne serviliteten. Industrifall som følge av skrivebordspolitikk er allerede i ferd med å kvele verdiskapingen.
Mens norske skattebetalere finansierer oppbyggingen av andre land gjennom EØS-midlene, svarer EU med å rigge markedet mot oss. NHO roper varsku, mens regjeringen virker handlingslammet. Dette er den logiske konsekvensen av en europapolitikk uten ryggrad. Vi står nå overfor et fundamentalt veiskille: Skal vi fortsette å betale for en klubb som endrer reglene når det passer dem, eller skal vi begynne å ivareta norske interesser basert på nasjonal suverenitet? Det «frie markedet» EU preker om, ser ut til å kreve medlemskort for å gjelde, mens regningen fortsatt sendes uavkortet til Oslo.
Liberalistisk Allianse Norge
