Norske myndigheters tilrettelegging for gigantiske datasentre fungerer i praksis som et frivillig ran av landets egne borgere og industri. Gjennom subsidier og særfordeler tapper staten fellesressurser for å støtte kraftkrevende aktører som presser opp strømprisen for alle som faktisk skaper verdi uten statlige krykker.
Hvorfor fører statlige subsidier til høyere strømpriser?
Mens tradisjonelle bedrifter sliter med galopperende energikostnader, rulles den røde løperen ut for internasjonal kapital. Dette er et politisk skapt paradoks hvor staten opptrer som en uvøren risikokapitalist. Et ferskt eksempel er hvordan statlige Eksfin pumpet 2,2 milliarder skattekroner inn i Nscales datasenter i Narvik. Slike inngrep forvrenger markedet totalt. De skaper kunstig lønnsomhet for utvalgte vinnere, mens den virkelige regningen veltes over på norske husholdninger gjennom økte strømpriser og nettleie.
Hvordan påvirker datasentrene norsk konkurransekraft?
Dette berører selve kjernen i problemet med statlig intervensjonisme. Når byråkrater og politikere aktivt overstyrer det frie markedet gjennom politisk styrte energiprioriteringer, undergraves eiendomsretten til rimelig kraft for norske eiere. Strømmen tildeles aktører som i liten grad skaper lokale arbeidsplasser, men som beslaglegger en enorm del av nettkapasiteten. Resultatet er et direkte tap av nasjonal konkurransekraft. Særfordelene til datasentrene fungerer i realiteten som en skjult skatt på eksisterende norsk næringsliv.
Vi ofrer stabil og billig kraft på alteret for politiske prestisjeprosjekter. Samtidig integreres vi stadig tettere i et europeisk kraftmarked preget av ustabilitet og feilslått politikk. Vi importerer deres prissmitte og eksporterer vår egen forsyningssikkerhet. Det er på høy tid å avvikle disse særfordelene. Markedet må selv få diktere hvem som faktisk er lønnsomme nok til å forsvare det enorme kraftforbruket. Det politisk vedtatte ranet må ta slutt.
Liberalistisk Allianse Norge
