Når nesten halvparten av unge gutter stemples som ekstremister fordi de avviser en ideologi som demoniserer deres eget kjønn, er det ikke guttene det er noe galt med – det er samfunnet som har feilet totalt.
Det går et spøkelse gjennom den vestlige verden, og det har på seg hettegenser, scroller på TikTok og nekter å be om unnskyldning for at han er født som mann. En ny, omfattende undersøkelse fra University of Melbourne har sendt sjokkbølger gjennom den akademiske og politiske eliten: Hele 39 prosent av australske gutter i alderen 14 til 17 år uttrykker støtte til det forskerne kaller «høyreekstreme» holdninger. Enda mer talende er det at 28 prosent av disse guttene identifiserer anti-feminisme som en kjerneårsak til sine holdninger.
Reaksjonen fra etablissementet er like forutsigbar som den er feig: Mer overvåkning, strengere aldersgrenser på sosiale medier og en sykeliggjøring av helt normal tenåringsfrustrasjon. Vi ser konturene av en generasjonskrig hvor «vi» – folket, familiene og individet – står mot «dem» – byråkratene, sosiologene og statlige overformyndere. Det minner om hvordan makteliten ofte forsøker å kontrollere narrativet, slik vi ser i saken hvor det er Stortinget som har bestilt den byråkratiske galskapen fremfor å ta ansvar selv.
La oss dykke ned i tallene. Undersøkelsen omfatter 1100 tenåringer og 2300 voksne australiere. Fokus er tenåringsgutter i alderen 14–17 år, med referanser til holdninger som visstnok sprer seg helt ned i 11-årsalderen.
- 39 prosent av guttene identifiserer seg med det forskerne kategoriserer som «høyreekstrem voldelig ekstremisme».
- 29 prosent med hvit supremati-vold.
- 28 prosent med anti-feminisme – og dette er ikke tilfeldig.
Til sammenligning: 30 prosent av jentene støtter «høyreekstreme» ideer, men bare 21 prosent oppgir anti-feminisme eller venstreekstremisme som drivkraft.
Talenes tale fra «Down Under» – en global trend
Tallene fra Australia er ikke et isolert fenomen; de er et symptom på en vestlig sivilisasjonskrise. Når rundt fire av ti tenåringsgutter flørter med tankegods som systemet definerer som ekstremt, må vi spørre oss om selve definisjonen er problemet. Forskerne bak studien peker på at disse guttene føler seg fremmedgjort. De opplever at feminismen ikke lenger handler om likeverd, men om et nullsumspill hvor kvinners fremgang krever menns underkastelse.
Dette speiles i Europa. Data viser at 21 prosent av unge menn i hele EU støtter partier på ytre høyre fløy. I Tyskland, EUs økonomiske motor, stemte hele 60 prosent av menn under 30 år på konservative eller høyrepopulistiske alternativer ved siste korsvei. Dette er ikke en liten, radikalisert minoritet i en kjellerstue. Det er en bred folkebevegelse av unge menn som sier «nei takk» til den progressive pakken de har blitt servert gjennom skoleverket og mediene. Målinger i Norge fra 2025 viste at nær 40 % av menn mellom 17–25 år ville stemt FrP. Dette er en kraftig økning, og ved kommunevalget i 2023 stemte faktisk over halvparten av unge menn på enten FrP eller Høyre.
En varslet motreaksjon mot feminismens dogmer
Hvorfor skjer dette? Svaret ligger i den massive dissonansen mellom guttenes virkelighet og den fortellingen de får tredd nedover hodet. Vi har skapt en skole og en offentlighet som er skreddersydd for jenter, hvor «giftig maskulinitet» er blitt et standardbegrep. Gutters naturlige behov for konkurranse, hierarki og fysisk utfoldelse blir ikke bare undertrykt, det blir patologisert.
Når anti-feminisme seiler opp som en hoveddriver for radikalisering, er det en direkte konsekvens av identitetspolitikken. Hvis du forteller en 15-åring hver dag at han, i kraft av sitt kjønn, er en potensiell overgriper og bærer av et historisk patriarkalsk ansvar, så vil han til slutt søke tilflukt hos dem som sier det motsatte. Vi ser også denne polariseringen i rettsvesenet, hvor det nå advares mot en kvinnedominans som kan føre til at vold bagatelliseres.
11-åringer på terrorlisten: Systemets fallitt
Myndighetenes respons bekrefter kun at de har mistet kontakten med bakkenivået. I Australia – og vi ser lignende tendenser her hjemme – henvises barn helt ned i 11-årsalderen til anti-terrorprogrammer fordi de har uttrykt «bekymringsfulle holdninger» på skolen. La det synke inn. En 11-åring er ikke terrorist. En 11-åring som provoserer, tester bare grenser.
Samtidig rulles det ut drakoniske forslag, som den australske statsministerens ønske om 16-års aldersgrense på sosiale medier, støttet av EUs DSA-regelverk (Digital Services Act). Ironien er monumental: Byråkratene tror de kan forby en kulturell strømning ved å stenge den digitale kranen. Resultatet vil bli det motsatte. Streisand-effekten tilsier at forsøk på sensur kun gjør fenomenet mer tiltrekkende. Når staten bestemmer hvilke meninger som er «trygge», skapes en undergrunnskultur hvor radikaliseringen får foregå helt uten korreksjoner.
Europa brenner – og eliten henter frem sensursaksen
Vi ser at makteliten griper til forbud når de taper argumentasjonen. At 21 prosent av europeiske unge menn går mot høyre, skyldes ikke at de er lurt av algoritmer, men at de ser konsekvensene av en feilslått politikk i sine egne nabolag og lommebøker. De ser et system som prioriterer kvotering og ideologiske kjepphester foran meritokrati og verdiskaping. I enkelte ekstreme tilfeller ser vi hvordan enkelte utagerer mot systemet, som saken med den USN-ansatte som ble tiltalt for trusler mot Slottet og UiO, et bilde på en dypere samfunnsmessig ustabilitet.
Når vi ser hvordan media dekker Donald Trump og den amerikanske bevegelsen, ser vi samme mønster: En total mangel på vilje til å forstå de underliggende årsakene til misnøyen. Det er enklere å stemple millioner av velgere – og nå våre egne sønner – som moralsk forkastelige, enn å se seg i speilet.
Konklusjon: Slipp guttene fri
Vi står ved et veiskille. Vi kan fortsette å møte guttenes frustrasjon med diagnoser, sensur og politiaksjoner. Det er oppskriften på å skape ekte ekstremister. Eller vi kan anerkjenne at pendelen har svingt for langt. Vi må slutte å se på maskulinitet som en sykdom som må kureres med feministisk medisin.
Hvis ikke samfunnet gir rom for at gutter får være gutter, uten å skamme seg, vil de finne sine egne rom. I de mørkeste krokene av internett vokser det frem noe langt farligere enn umodne vitser på TikTok. Det vi ser nå er ikke bare politisk uenighet; det er en kulturell nødbrems fra en generasjon som nekter å bli ofret på ideologiens alter.
Liberalistisk Allianse Norge
