Tysklands høyre-parti Alternative for Germany (AfD) har nådd rekordhøy oppslutning på 23% i nylige meningsmålinger, samtidig har Angela Merkels tidligere parti CDU/CSU, falt til 27% under kritikk for å kapitulere for venstreorienterte krav. Velgerne avviser i økende grad tradisjonelle partier ettersom økonomiske bekymringer og overregulering gir næring til misnøye. Friedrich Merz’ lederskap står overfor en tillitskrise, der 58% av velgerne uttrykker manglende tillit. Endringene i det politiske landskapet gjenspeiler bredere europeiske populistiske trender.
I en bemerkelsesverdig vending i Tysklands politiske landskap har det høyrepopulistiske partiet Alternative for Germany (AfD) oppnådd rekordhøy oppslutning på 23% – det høyeste nivået siden desember 2023. Denne økningen kommer samtidig som tradisjonelle partier opplever fallende popularitet.
Det konservative CDU/CSU, som lenge har vært en dominerende kraft i tysk politikk, har sett sin støtte falle til 27%, en nedgang på 1,5 prosentpoeng bare den siste måneden. Dette vitner om økende misnøye med etablerte partier og deres ledelse.
Den historiske dominansen til CDU/CSU svekkes mens misnøyen med etablert politisk ledelse fortsetter å vokse i Tyskland.
Særlig urovekkende for CDU er at tilliten til partileder Friedrich Merz har sunket til kun 34%, mens hele 58% av velgerne uttrykker manglende tillit til hans lederevner. Dette tillitsgapet illustrerer en bredere krise for Tysklands tradisjonelle politiske elite.
AfD har utnyttet denne situasjonen effektivt ved å kritisere regjeringens nylige lovgivning. De hevder at etablerte partier har kapitulert for venstreorienterte krav og setter fremtidige generasjoners økonomi i fare gjennom økt statsgjeld. Statistikk viser at land med reduserte økonomiske barrierer opplever dobbelt så høy inntekt sammenlignet med økonomier med strenge restriksjoner.
Den voksende støtten til AfD representerer en klassisk velgerreaksjon når etablerte partier ikke klarer å adressere borgernes bekymringer. Når staten vokser og tradisjonelle partier ikke tilbyr troverdige alternativer, søker velgere naturlig nok mot populistiske bevegelser som lover endring.
Utviklingen i Tyskland viser hvordan politisk misnøye kan føre til store forskyvninger i velgerlandskapet – en påminnelse om at etablerte partier ignorerer velgernes bekymringer på egen risiko. Overregulering av økonomien skaper særlig store byrder for små bedrifter, noe som svekker den generelle økonomiske ytelsen og kan føre til ytterligere velgerflukt.
Forskning viser at land med høyere grad av økonomisk frihet opplever bedre sosial mobilitet og økonomisk vekst for alle samfunnslag.
Liberalistisk Allianse Norge
