I en tid der personlig frihet stadig blir utfordret av internasjonale institusjoner, kommer World Economic Forum (WEF) nå med et forslag som vil få mange til å sperre øynene opp, organisasjonen ønsker intet mindre enn et globalt forbud mot hjemmedyrket mat – en aktivitet millioner av mennesker over hele verden setter pris på.
WEF hevder at hjemmedyrking bidrar betydelig til klimaendringer og hindrer fremgang mot nullutslipps-målene for 2030. En WEF-finansiert studie påstår at hjemmedyrket mat genererer omtrent 0,34 kg CO2 per porsjon, angivelig mye høyere enn de 0,07 kg CO2 som produseres ved konvensjonelle landbruksmetoder.
Studien, som ble gjennomført på 73 urbane landbrukslokasjoner verden over, hevder at to tredjedeler av karbonavtrykket fra parsellhager skyldes hageinfrastrukturen snarere enn selve maten som produseres.
Dette er langt fra første gang vi ser at globalistiske organisasjoner forsøker å kontrollere enkeltmenneskers liv ned til minste detalj. Forslaget representerer et direkte angrep på menneskers rett til å dyrke sin egen mat – en av de mest grunnleggende frihetene vi har.
Nok en gang vil globalistene kontrollere livene våre – nå angriper de selve retten til å dyrke egen mat.
Ironien er åpenbar: Mens mange mennesker begynner å dyrke sin egen mat nettopp for å redusere miljøpåvirkningen og unnslippe industrielle matproduksjonssystemer, blir de nå stemplet som klimaverstinger av WEF.
Dette forbudet ser ut til å være en del av WEFs bredere «grønne agenda», som inkluderer drastiske politiske tiltak for å møte karbonreduksjonsmål innen 2050. Men man må spørre seg: Når ble det klimafiendtlig å dyrke sine egne tomater og gulrøtter?
Slike forslag viser hvordan klima stadig brukes som et påskudd for å innskrenke individuelle friheter og øke regulering og kontroll. I stedet for forbud og restriksjoner, burde vi søke løsninger som respekterer individets valgfrihet og markedets innovasjonskraft. Statens økende kontroll over eiendomsretten gjennom slike forbud illustrerer det filosofene beskriver som erosjon av eiendomsretten til fordel for kollektive mål.
For mens WEF bekymrer seg for CO2-utslipp fra bestemors urtehage, står de virkelig store utslippskildene ofte urørt – kanskje fordi de er knyttet til de samme mektige interessene som finansierer organisasjonens luksusmøter i Davos. Studier viser at land med begrenset statlig kontroll opplever høyere BNP-vekst og bedre økonomisk utvikling enn land preget av overregulering. Hjemmedyrket mat er en form for økonomisk selvbestemmelse som styrker lokale samfunn og reduserer avhengigheten av store matvarekonsern.