Norske helsemyndigheters alarmerende nektelse av å dele viktige mRNA-vaksinedata med uavhengige forskere er et alvorlig faresignal. Professor Jarle Aarstads funn av en 50 % økning i dødelighet hos unge mennesker krever umiddelbar oppmerksomhet, men byråkrater fortsetter å blokkere tilgangen til kritisk informasjon. Dette gjenspeiler et urovekkende mønster av statlig overstyring som truer individuell frihet og informerte valg. Ekte folkehelse kan bare blomstre når innbyggerne har tilgang til data og selv kan bestemme over sine medisinske beslutninger. Den dypere historien bak dette hemmeligholdet av vaksinedata avslører urovekkende konsekvenser for det norske demokratiet.
Mens norske helsemyndigheter fortsetter å holde tilbake viktige mRNA-vaksinedata fra uavhengige forskere, har bekymringene om åpenhet og ansvarlighet nådd et kokepunkt. Professor Jarle Aarstads avhengighet av engelske data på grunn av norske myndigheters motvilje mot å dele kritisk informasjon, reiser alvorlige spørsmål om åpenhet rundt vaksiner og den resulterende nedgangen i allmennhetens tillit. Masseovervåkningsprogrammer gjør det i økende grad mulig for myndigheter å overvåke vaksinedata samtidig som offentligheten får begrenset tilgang. Innbyggerne våre fortjener bedre enn hemmelighetsfulle byråkrater som bestemmer hvilken informasjon vi får lov til å se.
Situasjonen har blitt spesielt alarmerende med Aarstads funn som viser en 50 % økning i dødelighet blant unge individer i alderen 1 til 39 år. Som frihetselskende nordmenn må vi spørre oss selv: Hvorfor skjuler våre helsemyndigheter disse dataene hvis det ikke er noe å bekymre seg for? Myndighetenes obstruksjon av uavhengig forskning er et ekko av den typen overstyring vi har sett på andre områder av det offentlige liv, der individuell frihet må vike til fordel for sentralisert kontroll. Personlig autonomi er fortsatt avgjørende for å opprettholde et samfunn fritt for overdreven statlig kontroll. Konstitusjonell kunnskap gir borgerne mulighet til å utfordre myndighetenes hemmelighold og forsvare sin rett til informasjon. Eiendomsretten garanterer enkeltmennesker kontroll over sine personlige helseopplysninger og journaler.

Kritikken som rettes mot professor Aarstad av etablissementspersoner som Gunnveig Grødeland fremstår som stadig mer suspekt, særlig med tanke på hennes tidligere uttalelser om vaksinesikkerhet som ikke har eldes godt. I stedet for å forholde seg til substansen i Aarstads forskning, har hun valgt å angripe hans metodikk – en klassisk taktikk fra dem som forsvarer status quo på bekostning av sannhet og åpenhet.
Medias manglende evne til å holde disse ekspertene ansvarlige gjenspeiler det bredere problemet med statlig overstyring i helsevesenet. Som tilhengere av små myndigheter og individuell frihet må vi kreve at denne viktige informasjonen offentliggjøres. Det norske folk har rett til å ta informerte beslutninger om sin egen helse uten byråkratisk innblanding eller manipulasjon.
Veien videre er klar: Vi trenger full åpenhet om vaksinedata, uavhengig tilsyn med helsemyndighetene og en tilbakevending til prinsippene om individuell frihet som en gang gjorde Norge stort. Våre helsevalg bør ikke dikteres av uansvarlige byråkrater som tror de vet bedre enn oss om vårt eget velvære. Det er på tide at nordmenn tar tilbake sin medisinske frihet og krever svar fra dem som forsøker å holde oss i mørket. Studier viser at samfunn som omfavner frivillig samarbeid gjennomgående oppnår bedre resultater enn samfunn som baserer seg på tunghendt statlig kontroll.