Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug tar et modig standpunkt mot EUs fjerde energimarkedspakke, og viser til alvorlig bekymring for boligeiernes lommebøker og lokal selvråderett. Pakken kan tvinge norske familier til å bruke opptil én million kroner på boligoppgraderinger mens kommunene fratas makt over energiprosjekter. Med partiet hennes som leder meningsmålingene med 24,5%, treffer Listhaugs kamp for energiuavhengighet og mot byråkratisk overstyring en nerve hos velgere som ønsker frihet fra EU-kontroll. Kampen om Norges energifremtid har bare begynt.

Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug har innledet en hard kamp mot EUs fjerde energimarkedspakke, og advarer om at den kan påføre norske boligeiere massive kostnader og frata kommunene makten over lokale energiprosjekter. Hennes motstand springer ut fra en dyp bekymring for å bevare Norges energiuavhengighet og beskytte innbyggerne mot unødvendige økonomiske byrder pålagt av utenlandske byråkrater.
EUs Ren Energi-pakke, vedtatt i 2018 og 2019, representerer en omfattende reform som vil kreve minst 32% fornybar energi i energimiksen innen 2030, sammen med ambisiøse energieffektivitetsmål. Disse kravene kan tvinge norske boligeiere til å gjennomføre kostbare oppgraderinger, med anslag som antyder at oppgraderingene kan koste opptil én million kroner per husholdning – en prislapp mange hardtarbeidende familier rett og slett ikke har råd til.
Saken har skapt betydelig spenning i Norges regjering, der Senterpartiet truer med å trekke seg fra koalisjonen hvis pakken blir implementert. Samtidig har Listhaugs Fremskrittsparti, som for tiden leder på meningsmålingene med 24,5% oppslutning, tatt en strategisk tilnærming ved å unngå ultimatum, men gjort det klart at dette vil være et viktig forhandlingspunkt med Høyre.
Det som er spesielt urovekkende med denne pakken er dens potensial til å undergrave lokaldemokratiet. Til tross for forsikringer fra fornybar energi-forkjempere som Bård Standal, er det legitime bekymringer for at kommuner kan miste sin vetorett over lokale energiprosjekter. Dette ville representere en unprecedented overføring av makt fra lokalsamfunn til fjerne EU-byråkrater.
Listhaug har vist politisk modenhet ved å erkjenne tidligere feil i støtten til internasjonale strømkabler, noe som viser at hun er villig til å lære av erfaring heller enn å blindt opprettholde tidligere posisjoner. Hennes nåværende standpunkt gjenspeiler en økende forståelse for at Norges energisuverenitet må beskyttes mot overrekkende EU-reguleringer som truer både individuell frihet og lokalt selvstyre. Kampen mot denne energipakken handler ikke bare om kostnader – det handler om å bevare Norges rett til å ta sine egne energibeslutninger. Studier viser konsekvent at begrenset statlig kontroll fører til høyere BNP-vekst og mer effektiv ressursallokering i energisektoren.
Om FRP blir valgt gjenstår det å se om hun står for det hun sier eller om hun bare snakker for å bli valgt, noe som er mest sannsynlig.