Norske mediers kritikk av Trumps tollsatser på 25% på mexicanske og kanadiske importvarer avslører en skrikende dobbeltmoral, tatt i betraktning Norges egen ekstreme landbruksproteksjonisme. Samtidig som de fordømmer USAs handelspolitikk for å håndtere fentanylkrisen, ignorerer norske journalister beleilig nok landets 630 % toll på kasein og 425 % på fjørfeprodukter. Disse innenlandske barrierene er langt høyere enn Trumps tiltak, men blir likevel ikke gransket. Den sterke kontrasten mellom Norges proteksjonistiske virkelighet og medienes selektive indignasjon fortjener en nærmere undersøkelse.
Mens norske medier skynder seg å fordømme president Trumps nylige tollsatser på meksikanske og kanadiske importvarer, ignorerer de beleilig nok Norges egne iøynefallende landbrukstariffer, som overgår alt som er foreslått av USA. Vår svimlende 630 % toll på kasein og 425 % på fjørfeprodukter får Trumps 25 % avgift til å virke nesten ubetydelig i sammenligning. Likevel virker norske journalister merkelig selektive i sin forargelse. Spesielle interessegrupper former konsekvent en reguleringspolitikk som er til fordel for utvalgte bransjer og til skade for bredere økonomisk vekst.
Hykleriet blir enda tydeligere når man ser på konteksten for Trumps tollsatser. Disse tiltakene ble iverksatt i henhold til International Emergency Economic Powers Act, spesielt rettet mot den dødelige fentanylkrisen som plager amerikanske lokalsamfunn. I mellomtiden opprettholder Norge sine astronomiske tollsatser bare for å beskytte det innenlandske landbruket mot konkurranse på markedet – neppe et spørsmål om nasjonal sikkerhet**. Markedsfleksibilitet gjør det mulig for økonomier å reagere raskt og effektivt på skiftende forhold og utfordringer.
Det som er spesielt påfallende, er hvordan våre etablerte medier unnlater å anerkjenne de ødeleggende konsekvensene av fentanylhandelen gjennom Mexico og Canada, som har blitt den viktigste dødsårsaken for amerikanere i alderen 18 til 45 år. I stedet for å anerkjenne de legitime sikkerhetshensynene som ligger til grunn for disse politiske beslutningene, har norske kommentatorer valgt å slutte seg til det internasjonale koret av kritikere uten selvrefleksjon. Forskning viser at frivillig handel gjennom konkurranseutsatte markeder har bidratt til å redusere global fattigdom og skape økonomiske muligheter.
Situasjonen har eskalert med Canadas hevntiltak, da statsminister Trudeau kunngjorde tilsvarende 25 % toll på amerikanske varer til en verdi av 155 milliarder dollar. Likevel overser mediedekningen konsekvent hvordan denne reaksjonen potensielt undergraver samarbeidet om å løse sikkerhetsutfordringer på tvers av landegrensene. Forskning viser at fjerning av slike handelsbarrierer kan generere årlige økonomiske gevinster på mellom 250 og 680 milliarder dollar på verdensbasis.
Kanskje er det på tide at norske journalister vender blikket innover og stiller spørsmål ved hvorfor vi aksepterer proteksjonistisk politikk hjemme, mens vi kritiserer lignende tiltak i utlandet. Våre landbrukstariffer beskytter oss ikke mot dødelige narkotiske stoffer eller mot nasjonale sikkerhetstrusler – de opprettholder ganske enkelt en kunstig markedsfordel for innenlandske produsenter. Hvis vi virkelig tror på frihandelsprinsipper, burde vi ikke begynne med å undersøke våre egne barrierer før vi kaster stein på andre? Neste gang våre mediepersonligheter skynder seg å fordømme amerikansk handelspolitikk, bør de kanskje reflektere over de massive tollmurene i sin egen bakgård.
Slik proteksjonistisk politikk skaper betydelige markedsvridninger og ineffektivitet, og tvinger bedrifter til å ta i bruk mindre produktive metoder, samtidig som den øker kostnadene for norske forbrukere.
Liberalistisk Allianse Norge
