En oppmykning i praksisen hos Politihøgskolen (PHS) representerer et lite, men prinsipielt viktig skritt bort fra en rigid nulltoleranse. Skolen åpner nå for at søkere med anmerkninger for mindre narkotikalovbrudd, som bruk eller besittelse av mindre kvanta, kan vurderes for opptak. Dette markerer en overgang fra et absolutt krav om «plettfri vandel» til en mer skjønnsbasert og individrettet vurdering. Endringen anerkjenner at en feil begått tidligere i livet ikke nødvendigvis skal diskvalifisere en ellers egnet kandidat fra en karriere i politiet. Avgjørelsen speiler en økende pragmatisme og et skifte der empati og en helhetlig vurdering av kandidatens modenhet og skikkethet nå veier tyngre enn et plettfritt rulleblad.
Historisk sett har veien til en politikarriere vært hermetisk lukket for enhver med narkotikarelaterte anmerkninger, uansett hvor bagatellmessig eller hvor langt tilbake i tid lovbruddet lå. Denne absolutte tilnærmingen har blitt forsvart med henvisning til politiets unike rolle som lovens voktere og de høye etiske kravene som stilles til yrket. Den nye praksisen er imidlertid et tegn i tiden og kan ses i lys av den brede samfunnsdebatten rundt en mer kunnskapsbasert rusreform. Selv om selve reformen ikke ble vedtatt, har debatten flyttet holdninger og satt fokus på de store samfunnsmessige og personlige kostnadene ved et utelukkende straffebasert system for mindre alvorlige lovbrudd. Denne justeringen hos PHS er ikke en generell aksept, men en åpning for individuell behandling der man ser på alvorlighetsgrad, tidspunkt for hendelsen og søkerens totale profil.
Fra et liberalistisk perspektiv er denne endringen en velkommen anerkjennelse av individuell frihet og personlig ansvar. Ved å erstatte rigid byråkratisk regelstyring med proporsjonalitet og skjønn, beveger man seg mot et mer rettferdig system. Et system der staten ikke pålegger individer en livslang straff for en mindre overtredelse som ikke har skadet andre. Dette handler om å gi mennesker en ny sjanse, og en mulighet til å vise at de har lært av sine feil – et kjerneprinsipp i et samfunn som verdsetter rehabilitering og individuell vekst. Avgjørelsen reduserer statens makt til å ekskludere borgere fra arbeidslivet på bakgrunn av personlige valg som ligger i fortiden, og fremmer en mer fornuftig bruk av samfunnets ressurser ved å anerkjenne at feiltrinn ikke definerer et helt menneske.
Konsekvensene av denne nye linjen kan vise seg å være utelukkende positive for etaten. Ved å senke en unødvendig høy terskel, utvider Politihøgskolen sitt rekrutteringsgrunnlag og kan tiltrekke seg talentfulle og motiverte kandidater som tidligere ble utelukket. En mer mangfoldig politistyrke, som også inkluderer individer med variert livserfaring, kan styrke politiets legitimitet og relasjon til befolkningen. For individet betyr det at en ungdommelig feil ikke lenger automatisk stenger døren til en meningsfull karriere. Samfunnsøkonomisk er det mer lønnsomt å la individer bli produktive skattebetalere fremfor å pålegge dem permanente yrkesforbud. Denne endringen er dermed et pragmatisk og liberalt skritt som kan styrke både politietaten og tilliten til rettsstaten.
Liberalistisk Allianse Norge
