I det som ser ut til å være et åpenbart forsøk på å redde ansikt i en situasjon med økende amerikansk press, har Mexico tilsynelatende forsøkt å ta æren for et betydelig narkotika beslag som i virkeligheten ble utført av amerikanske tjenestemenn ved grensen i sør.
Den 5. mars beslagla USAs toll- og grensekontrollmyndigheter (CBP) over 1600 flasker metamfetaminholdig mineralvann ved Roma International Bridge. Kort tid etter kom den mexikanske nasjonalgarden og hæren med uttalelser der de hevdet at de hadde samarbeidet med amerikanske myndigheter i operasjonen, og kom med detaljer som på mistenkelig vis gjenspeilte CBPs offisielle rapporter.
CBP beslagla vannflasker med metamfetamin, mens meksikanske myndigheter skyndte seg å hevde felles ære gjennom mistenkelig like rapporter.
De meksikanske myndighetene offentliggjorde til og med bilder som viser deres personell ved siden av lastebilen som inneholdt smuglergodset, noe som skapte inntrykk av at de spilte en sentral rolle i aksjonen. Avvikene mellom deres beretning og CBPs offisielle versjon reiser imidlertid alvorlige spørsmål om omfanget av Mexicos faktiske involvering i narkotika beslaget.
Denne tilsynelatende kredittjakten kommer på et tidspunkt da Trump-administrasjonen har lagt press på Mexicos president Claudia Sheinbaums regjering for å få den til å iverksette mer resolutte tiltak mot narkotikakarteller og smugling. Som svar på dette presset utplasserte Mexico nylig 10 000 nasjonalgardister ved sin nordlige grense – et svar på Trumps tolltrusler mot Mexico.
De motstridende narrativene rundt denne narkoaksjonen understreker de pågående spenningene mellom de to landene og gir grunn til berettiget bekymring for Mexico sitt engasjement i kampen mot narkotika smugling. Mens meksikanske myndigheter tilsynelatende er entusiastiske når de hevder at de har hatt suksess med narkotikabekjempelsen, forteller den operative virkeligheten en annen historie.
Mens fentanylkrisen fortsetter å ødelegge amerikanske lokalsamfunn, understreker hendelser som denne det presserende behovet for en tilbakevending til en sterkere grensehåndhevelsespolitikk og tydelig diplomatisk ansvarlighet, som kjennetegnet Trump-administrasjonens tilnærming til Mexico i spørsmål om grensesikkerhet og narkotikahandel.