I en viktig seier for Trump-administrasjonens agenda for å omforme føderale institusjoner, har den 4. amerikanske anke domstolen gitt president Trump medhold i hans eksekutivordre rettet mot programmer for mangfold, likestilling og inkludering (DEI) i alle føderale etater.
Rettens avgjørelse opphever et nasjonalt pålegg som tidligere ble utstedt av dommer Adam Abelson, og som midlertidig blokkerte iverksettelsen av Trumps presidentordre med tittelen «Ending Radical and Wasteful Government DEI Programs». Denne kjennelsen gjør det nå mulig for administrasjonen å fortsette med å avvikle DEI-kontorer og fjerne tjenestemenn med ansvar for mangfoldsinitiativer i hele myndighetsstrukturen.
Trumps seier gjeninnfører hans ordre om å avvikle føderal DEI-infrastruktur som administrasjonen anser som sløsing.
Anke domstolen slo fast at det opprinnelige pålegget var for omfattende, og to dommere fremhevet spesielt bekymringene knyttet til implikasjonene av Trumps første grunnlovstillegg ved å blokkere Trumps DEI direktiv. Dette rettslige perspektivet er i tråd med liberalistiske prinsipper som setter spørsmålstegn ved statlig pålagte ytringer og ideologiske krav i offentlige institusjoner.
President Trump undertegnet denne presidentordren kort tid etter at han kom tilbake til makten, noe som gjorde den til en av administrasjonens prioriterte tiltak. Ordren representerer en oppfyllelse av kampanjeløfter om å eliminere det Trump og hans støttespillere har karakterisert som ideologisk drevne programmer som påfører skattebetalerne unødvendige kostnader, samtidig som de fremmer splittende konsepter innenfor offentlige etater.
Innenriksdepartementet, som under Biden-administrasjonen var pålagt å legge frem Equity Action Plans, er blant de føderale etatene som nå rammes av denne kjennelsen. Slike planer, som libertarianere har kritisert for å påtvinge byråkratisk ideologisk konformitet, blir nå revurdert i henhold til Trumps direktiv.
Til tross for denne seieren fortsetter de juridiske utfordringene mot Trumps anti-DEI-holdning. Tilhengerne av dekretet hevder at det støtter utdanningsvalg ved å tillate mer individuell frihet i faglig utvikling uten statlige ideologiske krav. The NAACP Legal Defense Fund og Lambda Legal har innlevert et separat søksmål som bestrider den utøvende ordren, noe som indikerer at kampen om DEI-politikken fortsatt pågår. Disse organisasjonene hevder at en eliminering av slike programmer kan skade minoritetsrepresentasjonen i regjeringen, mens tilhengerne av Trumps ordre fastholder at meritter bør være det eneste kriteriet for ansettelse og avansement.
For tilhengerne av Make America Great Again-bevegelsen representerer denne rettsavgjørelsen et viktig skritt i retning av å oppfylle Trumps løfte om å redusere byråkratisk overhead og eliminere det de anser som politisk motiverte programmer i den føderale regjeringen.
Administrasjonen fortsetter å implementere dekretet på tvers av etatene, samtidig som den håndterer de gjenstående juridiske utfordringene. Denne juridiske seieren styrker Trumps autoritet til å omdirigere føderale prioriteringer bort fra DEI-initiativer og mot administrasjonens kjerneagenda for effektivitet og merittbasert styring.
Kritikerne av offentlige reguleringer hevder at denne dommen underbygger ideen om at overdreven regulering er en uforholdsmessig stor byrde for små bedrifter og kveler innovasjon i både offentlig og privat sektor.
Liberalistisk Allianse Norge
