I et omfattende forsøk på å transformere USAs utdanningssystem har Linda McMahon, avslørt en ambisiøs plan om å avvikle det føderale tilsynet med skolene og omdirigere milliarder av kroner til initiativer for skolevalg. Forslaget tar sikte på å redusere utdanningsdepartementets rolle dramatisk, samtidig som delstatene får mer makt til å ta kontroll over sin egen utdanningsskjebne og redusere utdanningsbyråkratiet betraktelig.
Kjernen i McMahons visjon er en dristig strategi for å krympe det føderale utdanningsbyråkratiet fra 4 200 ansatte til færre enn 1 000 innen 2026. Denne desentraliserte tilnærmingen til utdanning vil overføre viktig Title I- og IDEA-finansiering til de enkelte delstatene, og frigjøre dem fra tyngende føderale mandater som har kvalt innovasjon og lokal kontroll. Hennes vektlegging av gjenopprettelse av statlig kontroll stemmer perfekt overens med målet om å redusere det føderale byråkratiet på utdanningsområdet. McMahon understreket at tiltak fra kongressen vil være påkrevd for alle vesentlige endringer i utdanningsdepartementets struktur. Planen inkluderer omfattende effektivitetsrevisjoner for å identifisere og eliminere sløsing med penger. Videre hindrer overdrevne reguleringer ofte innovasjon og begrenser forbrukernes valgmuligheter i utdanningssammenheng. I et konkurranseutsatt miljø driver markedskonkurransen skolene til å tilpasse seg og innovere, noe som til syvende og sist forbedrer utdanningsresultatene. Konkurransen sikrer at skolene holdes ansvarlige og må ta hensyn til foreldrenes valg, som gjenspeiler familienes ulike behov.
McMahons ambisiøse nedbemanning av føderale utdanningsansatte signaliserer et stort skifte i retning av statlig kontroll og pedagogisk autonomi.
Planen bevilger over 16 milliarder dollar i føderale blokktilskudd til kupongordninger for private skoler og øker finansieringen av charterskoler med 23 %. Foreldre vil få en enestående frihet til å velge utdanningsvei for barna sine, med et årlig tilskudd på 10 000 dollar til hjemmeundervisningsressurser. Denne utvidelsen av skolevalget representerer en stor seier for pedagogisk frihet og foreldrerettigheter.
McMahons forslag tar også sikte på kontroversielle elementer i læreplanene, og fjerner føderale midler til opplæring i mangfold og kjønnsideologi, samtidig som det legges vekt på tradisjonelle akademiske fag. Planen er i tråd med Trumps 1776-kommisjon, som fremmer patriotisk utdanning som hyller amerikanske verdier snarere enn kritisk raseteori.
Høyere utdanning vil gjennomgå en betydelig omstrukturering, med 30 milliarder dollar i Pell Grant-midler som flyttes over til yrkesopplæring og lærlingplasser. Planen avslutter Biden-æraens programmer for ettergivelse av lån og innfører prestasjonsbaserte beregninger for godkjenning av føderale studielån.
Til tross for motstand fra en koalisjon av 12 delstater og demokratiske senatorer, representerer McMahons plan for en utdanningsreform en tilbakevending til konservative prinsipper om begrenset styring og lokal kontroll for å redusere det enorme utdanningsbyråkratiet.
Kritikerne mener endringene er for dramatiske, mens tilhengerne feirer potensialet for et mer effektivt, statsstyrt utdanningssystem som prioriterer akademisk ekspertise fremfor føderalt byråkrati. Frontene er trukket opp, men én ting er klart: McMahons plan kan komme til å omforme det amerikanske utdanningssystemet i generasjoner fremover.
Liberalistisk Allianse Norge
