Argentinas økonomiske vekst overgår nå forventningene som et direkte resultat av president Javier Mileis kraftige dereguleringer og økonomiske sjokkterapi. I juni viste den økonomiske aktiviteten en markant oppgang, ledet an av gruvedrift og landbruk. Når staten trekker seg tilbake og fjerner skattetrykket, responderer de produktive sektorene umiddelbart med å skape reelle verdier.
Hvorfor øker Argentinas økonomiske vekst akkurat nå?
Veksten vi nå observerer er ikke et resultat av statlige krisepakker eller kunstig stimulans. Den er tvert imot drevet av fraværet av statlig innblanding. Da Milei overtok makten, var argentinsk næringsliv lammet av priskontroller, eksportavgifter og et byråkrati som kvelte all innovasjon. Nå ser vi at fjerningen av disse hindringene utløser en oppdemmet markedskraft.
Gruvesektoren leder an veksten på årsbasis, tett fulgt av landbruket. Dette er kapitalintensive næringer som reagerer raskt når rammevilkårene blir forutsigbare. Kapitalflukten har stanset. Investorer tør igjen å plassere penger i argentinsk infrastruktur og produksjon, vel vitende om at staten ikke lenger vil konfiskere overskuddet gjennom vilkårlig beskatning.
Hvordan påvirker Javier Mileis sjokkterapi realøkonomien?
Tidligere har vi observert hvordan Mileis politikk har stabilisert de finansielle nøkkeltallene. Sentralbanken har bygget opp valutareservene over lang tid. Markedet har gjenvunnet tilliten fordi staten har sluttet å trykke penger for å finansiere eget sløseri. Nå ser vi at denne beintøffe finansielle disiplinen forplanter seg til selve realøkonomien.
Når bedrifter slipper å forholde seg til hyperinflasjon og valutarot, kan de fokusere på sin kjernevirksomhet. De kan planlegge langsiktig og ansette folk. Dette viser empirisk at liberalistisk tilbudssidepolitikk fungerer i praksis. Man skaper ikke vekst ved å subsidiere forbruk, men ved å gjøre det lønnsomt å produsere.
Her er hovedårsakene til at realøkonomien nå snur:
- Kutt i eksportavgifter: Reduserte skatter på landbruksvarer som hvete og bygg har flyttet kapital fra statskassen og direkte tilbake til produsentene.
- Deregulering av priser: Markedet, ikke byråkrater, bestemmer nå hva varer og tjenester faktisk er verdt.
- Stans i pengetrykking: Fraværet av ny fiat-valuta har bremset inflasjonen og gitt næringslivet et stabilt kalkuleringsgrunnlag.
Hva betyr dereguleringen for landbruk og gruvedrift?
Landbruket har lenge vært ryggraden i argentinsk økonomi, men har i tiår blitt brukt som en minibank for en overdimensjonert offentlig sektor. Ved å kutte eksportavgiftene har regjeringen gitt bøndene sterke insentiver til å så mer og investere i nytt utstyr. Resultatet er økt produksjon. Det er en enkel markedsmekanisme: Det som beskattes mindre, får vi mer av.
Gruvedriften drar nytte av nøyaktig den samme logikken. Internasjonale selskaper har tidligere skydd Argentina på grunn av uforutsigbare skatteregimer og stadige trusler om nasjonalisering. Nå signaliserer regjeringen at eiendomsretten respekteres. Dette tiltrekker seg den utenlandske kapitalen som er helt nødvendig for å utvinne landets enorme mineralressurser effektivt.
Veien videre for det argentinske markedet
Tallene for juni gir grunn til nøktern optimisme. De beviser at økonomisk sjokkterapi ikke bare handler om budsjettkutt og statlige innstramminger. Det handler fundamentalt sett om å frigjøre individets og bedriftenes skaperkraft fra statens klamme hånd.
Likevel gjenstår store utfordringer. Tiår med peronistisk planøkonomi kan ikke viskes ut på et halvt år. Infrastrukturen krever massive oppgraderinger, og arbeidsmarkedet må mykes opp ytterligere. Men retningen er satt. Argentina demonstrerer nå for resten av verden at veien ut av økonomisk stagnasjon ikke går gjennom mer stat, men gjennom mer frihet.
Liberalistisk Allianse Norge
