LEIEPRISSJOKK: Regjeringens skattepolitikk kveler markedet

Leieprisene eksploderer i storbyene. Når staten straffer utleiere med formuesskatt og rigide regler, er det leietakerne som må ta regningen.
Total
0
Shares

Oslo (LA Norge): Leieprisene i Norge skjøt i været med 5,4 prosent i 2025, viser ferske tall fra Eiendom Norge. I Oslo nærmer gjennomsnittet seg 20.000 kroner i måneden for en typisk leilighet. Prognosene for 2026 lover mer av det samme: kraftig vekst, spesielt i storbyene. Dette er ikke markedets feil. Det er regjeringens egen utleiepolitikk som fungerer etter planen – ved å pumpe opp prisene og strupe tilbudet.

Eiendom Norges statistikk for fjerde kvartal 2025 viser en helårsøkning på 5,4 prosent – et smell i ansiktet på vanlige leietakere. I Oslo og Bergen har prisene passert 19.500–20.000 kroner måneden. Utleiemegleren spår ytterligere økning i 2026, drevet av lavt tilbud og økende etterspørsel fra studenter og arbeidsinnvandrere. Norges Bank noterer seg utviklingen med bekymring: Sterk leieprisvekst kompliserer inflasjonsmålet og rentebanen.

Årsakene: Statens egen medisin som gift

Hvorfor eksploderer prisene akkurat nå? Problemet er tilbudssiden, som regjeringen har kvelt med et regime av skatt og reguleringer. Formuesskatten på sekundærboliger slår direkte mot insentivene for private utleiere. Hver krone i økt skatt gir press mot høyere leie. Skattereglene for sekundærboliger er fortsatt destruktive, med full beskatning og høy formuesverdi.

Formuesskatten rammer urealiserte verdier hardt og gjør det ulønnsomt å eie utleieboliger i Norge. Økonomer som Karin Thorburn ved NHH har advart om dette lenge – det hemmer investeringer. Sosiale medier koker av frustrasjon over 20.000-kronersleier, mens observatører peker på den uunngåelige mekanismen: Kostnadsøkninger overføres krone for krone til leietakerne. Dette skjer samtidig som FrP fosser frem på målingene, noe vi har omtalt i saken om et politisk jordskjelv med FrP på 31,9 prosent.

Byggestoppen er like ille. Strenge reguleringer, tekniske krav og treg saksbehandling gjør det dyrt å bygge nye enheter. I 2025 kom det historisk få nye boliger på markedet. Regjeringen svarer med mer regulering, som forslag om leietakernes rett til å styre fremleie. Ironien er tykk: Dette vil bare skremme flere utleiere bort fra markedet.

Konsekvensene: Inflasjon og vanlige folks regninger

Effekten er brutal. Leieprisvekst på 5,4 prosent puster nytt liv i inflasjonen. Renten forblir høy lenger, boliglån blir dyrere, og kjøpekraften smuldrer. De rammede er unge, studenter og lavinntektsfamilier. De betaler prisen for politikernes ambisjoner om sosial styring.

Regjeringen feirer «sterk velferd», men køene vokser mens milliarder kastes etter grønne prestisjeprosjekter. Parallellen til kapitalflukten er klar: De som har mulighet, flytter eller trekker seg ut, mens vanlige folk sitter igjen med regningen.

Løsningen: Deregulering og skattekutt

Veien ut er enkel og liberalistisk: Fjern formuesskatten på utleieeiendom. Dereguler bygging – kutt tekniske krav og saksbehandlingstid. Slipp leiemarkedet fri uten prisreguleringer og fremleiekontroll. Resultatet vil være økt tilbud og lavere priser gjennom markedets dynamikk.

Et fritt marked vil bygge boliger der folk trenger dem, til priser folk tåler. Staten trenger ikke å styre – den trenger å komme seg ut av veien. Mindre skatt og mindre byråkrati er den eneste faktabaserte metoden for å senke boforholdene for folk flest.

For deg som likte dette