(OSLO) Myndighetene i både Brussel og Oslo ivrer nå etter å rulle ut den nye «digitale lommeboken». Ved første øyekast fremstår dette som en praktisk løsning for moderne borgere. Men bak den glansede retorikken skjuler det seg et virkelighetsfjernt overherredømme som truer selve fundamentet for personlig frihet. Vi må derfor tørre å se på hva dette systemet faktisk innebærer for hverdagen vår.
Fra frihet til sentralstyring
En digital lommebok skal samle alt fra førerkort til medisinske data og bankinformasjon i én app. Politikerne kaller dette «effektivisering», men i realiteten skaper de et kunstig skille mellom det private og det offentlige rommet. Når alle dine personlige data samles på ett sted, får staten en maktposisjon vi aldri har sett maken til i norgeshistorien. Derfor må vi stille spørsmål ved hvem som egentlig eier informasjonen din.
Markedets makt undergraves
I et fritt marked bør identitet og tillit være noe som vokser frem mellom borgerne. De nåværende planene bærer derimot preg av en tvangstrøye som kveler privat initiativ. I stedet for å la teknologien utvikle seg organisk, velger EU å tvinge frem en ensartet modell. Dette fører til en maktforskyvning der det offentlige byråkratiet tar over roller som tidligere tilhørte det private næringslivel.
Videre ser vi at slike systemer ofte fungerer som et forvarsel for sosial kreditt-styring, slik vi ser i andre autoritære land. Historien viser at makt som først er gitt til staten, sjelden blir levert tilbake til folket uten kamp.
Vaksinepass via omveier?
Det kanskje mest urovekkende spørsmålet er om denne lommeboken i realiteten er et «vaksinepass» i ny forkledning. Vi ser nå en tydelig maktforskyvning der globale aktører legger føringer for nasjonal politikk. Allerede under G20-toppmøtet i 2022 kom det frem tydelige støtteerklæringer til et globalt nettverk for digitale helsesertifikater. Ved å integrere helsedata direkte i den digitale lommeboken, bygger myndighetene en infrastruktur som kan brukes til å begrense borgernes frihet basert på medisinsk status.
Dette er ikke lenger bare en diskusjon om praktiske apper, men om fundamentale maktforhold. Hvis systemet kan kreve digitale «grønne lys» for at du skal kunne delta i samfunnet, har vi forlatt rettsstaten og gått inn i et teknokratisk overherredømme. For oss som verdsetter individuell frihet, er dette et varselssignal vi ikke kan ignorere.
Veien videre for personvernet
Løsningen er ikke mer byråkratisk overstyring, men en gjenreising av retten til å være anonym og uavhengig. Myndighetene i Norge hevder gjennom Digdir at deltakelse i slike digitale systemer skal være frivillig. Vi må derfor kreve at dette forblir en reell frivillighet i praksis. Hvis ikke risikerer vi å ende opp i en situasjon der de som velger frihet, blir utestengt fra samfunnet. Dette vil i så fall være den endelige dommen over et system som hevder å tjene borgerne, men som i praksis prioriterer kontroll.
Resultatet av dagens kurs er en gradvis uthuling av den private sfæren. Alternativet er å bruke dette skiftet til å begrense statsmakten og beskytte de verdiskapere som tør å stå imot det digitale presset. Vi må konkludere med at ekte trygghet kun finnes der individet har full råderett over egne data.
Liberalistisk Allianse Norge
