Tollsjokk: Von der Leyens smiger preller av på Trump

EUs forsøk på å kjøpe seg fri fra amerikanske tollsatser med tomme løfter havarerer. Europeisk eksportindustri står nå foran en brutal realpolitisk virkelighet.
Total
0
Shares

Ursula von der Leyens forsøk på å tøyle Donald Trump med smiger og diplomatiske floskler har havarert totalt. Mens EU-kommisjonens president forrige uke stod på Kypros og omtalte USA som «våre allierte og partnere», forberedte Washington et tollsjokk som kan knekke ryggen på europeisk eksportindustri.

Kontrasten mellom EUs retorikk og de økonomiske realitetene er nå så grell at den ikke lenger kan overses. Kun et døgn før von der Leyens festtale, kom det advarsler om at Trump har reelle hensikter om å sikre seg kontroll over Grønland – om nødvendig gjennom økonomisk tvang. EUs svar har vært å tilby kjøp av amerikansk energi for 250 milliarder dollar, et tall markedsanalytikere anser som ren ønsketenkning og et desperat forsøk på «appeasement».

Trump lar seg ikke kjøpe med tomme løfter. Han har signalisert at dersom ikke investeringsløfter på svimlende 600 milliarder dollar materialiserer seg, vil tollsatser på opp mot 35 prosent bli realitet. Dette er prisen for tiår med europeisk «skrivebordspolitikk». Brussel har levd i troen på at internasjonale relasjoner styres av regelverk, konvensjoner og moralsk indignasjon. Trump demonstrerer nå brutal realpolitikk: Nasjonale interesser trumfer alt. Les mer om hvordan Støre og EU-eliten bruker moralsk indignasjon som skjold mot toll.

For europeiske og norske verdiskapere er situasjonen kritisk. Mens byråkratene i Brussel og Oslo sitter trygt, er det bedriftene som må betale regningen for politikernes naivitet. Europeisk industri er allerede tynget av interne reguleringer og administrative byrder som koster milliarder. De tåler ikke en handelskrig på toppen av dette.

Norge står i en farlig spagat. Regjeringen Støre fortsetter å dilte etter en EU-ledelse som fremstår handlingslammet i møte med «America First». Vi ser her den ultimate konsekvensen av et system som prioriterer «fellesskapsløsninger» og grønne drømmer fremfor konkurransekraft og maktbalanse. Tiden for høflig diplomati er over; nå handler det om overlevelse i et globalt marked der smiger ikke lenger fungerer som valuta.

For deg som likte dette