Mens støvet legger seg etter pågripelsen av Nicolás Maduro, trer det egentlige målet med USAs operasjon frem i dagslys. Det handler ikke bare om regimeendring, men om å knekke OPEC-kartellet en gang for alle. Doug Burgums ferske uttalelser bekrefter en brutal realitetssjekk for globale energimarkeder – en realitetssjekk norske politikere desperat forsøker å ignorere.
Det var på «Alex Marlow Show» onsdag at USAs nye innenriksminister og energitsar, Doug Burgum, slapp katten ut av sekken. Mens europeiske medier har vært opptatt av de moralske aspektene ved intervensjonen i Venezuela, gikk Burgum rett til kjernen av saken: kontroll over ressursene.
«Vi kontrollerer markedsføringen og salget av oljen deres,» uttalte Burgum. Han la ikke fingrene imellom: «Det er spaken vi har som en del av dette forholdet for å sørge for sikkerhet.»
Dette er ikke bare utenrikspolitikk; det er en fiendtlig overtakelse av markedsandeler fra OPEC. Ved å bringe Venezuelas enorme, men vanskjøttede reserver inn under amerikansk markedsstyring, signaliserer Trump-administrasjonen slutten på en æra hvor diktatoriske priskarteller kan holde verdensøkonomien som gissel. Trump bekrefter nå operasjonens suksess, som for Norge – en nasjon som produserer energi i verdensklasse – er et varsku om at de geopolitiske spillereglene er endret.
Markedsmakt som våpen mot kartellvirksomhet
Strategien til Burgum og Trump er klassisk markedsliberalisme anvendt som geopolitisk slegge. OPEC har i tiår fungert som en planøkonomisk koloss, en internasjonal versjon av det byråkratiske overherredømmet vi kjenner så altfor godt fra norsk «grønn» politikk. Ved å diktere produksjonskvoter har de holdt prisene kunstig høye.
USAs mottrekk er «Energy Dominance». Det handler om å oversvømme markedet med tilbud. Vi har allerede sett effekten av dette i USA, hvor bensinprisene nylig falt til 2,79 dollar per gallon – en pris norske pendlere bare kan drømme om i sin villeste fantasi. Nå, ved å styre Venezuelas eksport bort fra OPECs restriktive kvoteregimer og inn i et vestlig, markedsstyrt system, øker USA tilbudssiden ytterligere.
Dette undergraver OPECs evne til prisfiksing. Det er tilbud og etterspørsel satt i system for å knuse monopoler. For forbrukeren betyr det billigere energi. For regimer som lever av kunstig høye oljepriser, er det en katastrofe.
Norge: Energigiganten som straffer seg selv
Her hjemme sitter vi på den samme gullgruven. Norsk olje- og gassproduksjon ligger faktisk over forventningene, ifølge ferske tall. Vi er en energistormakt på linje med de aktørene USA nå posisjonerer seg mot eller med. Forskjellen ligger i den politiske viljen til å bruke denne makten til befolkningens fordel.
Mens USA bruker sin energidominans til å sikre lave priser for sine borgere, ser vi hvordan sentraleuropas selvpåførte forfall skyldes manglende realpolitikk. Norske politikere bruker vår energirikdom som en salderingspost for symbolske klimatiltak:
- USA: Fjerner reguleringer, tar kontroll over utenlandske reserver for å øke tilbudet, og leverer bensinpriser under 9 kroner literen.
- Norge: Produserer massivt, men ilegger nasjonale forbrukere verdens høyeste avgifter og CO2-skatter.
Det er en absurd situasjon. Vi produserer varen hele verden skriker etter, men våre folkevalgte har konstruert et avgiftssystem som får det til å virke som om vi importerer alt sammen.
Når kartet endres, må kursen legges om
Trumps «maximum pressure»-strategi mot regimet i Caracas, som kulminerte i pågripelsen av Maduro, handlet aldri bare om juss. Det handlet om å frigjøre verdens største oljereserver fra sosialistisk inkompetanse og gjeninnføre dem i den globale markedsøkonomien. Burgum bekrefter nå at USA vil styre denne kranen.
Norge står nå ved et veiskille. Vi kan fortsette å la byråkrater leke butikk med energiprisene våre, og late som om vi kan regulere oss vekk fra redusert konkurransekraft. Eller vi kan innse at når USA og nå de-facto Venezuela pumper olje for full maskin, så vil prisene globalt presses ned.
Hvis vi insisterer på å opprettholde kunstig høye energikostnader i en verden som nå oversvømmes av billig energi, vil vi effektivt prise oss selv ut av markedet. Det Doug Burgum kaller «sikkerhet gjennom markedskontroll», bør være en lærepenge for Støre, Vedum og Solberg: Energi er ikke et problem som skal skattes ihjel. Det er løsningen på å skape vekst.
Liberalistisk Allianse Norge
