Europarådets ministerkomité har vedtatt en erklæring som snevrer inn tolkningen av Menneskerettsdomstolens (EMD) praksis, noe som gjør det betydelig enklere for nasjonalstater å utvise utlendinger. Initiativet, frontet av Danmark, utfordrer hvordan torturforbudet og retten til familieliv hittil har blokkert nasjonale utsendelser. Dette er et fundamentalt skifte i den europeiske maktbalansen.
Hvorfor flyttes makten fra Strasbourg til nasjonalstatene?
Lenge har overnasjonale domstoler utvidet sine fullmakter gjennom såkalt dynamisk tolkning av konvensjoner. Dette har ofte skjedd på bekostning av medlemslandenes evne til å føre en rasjonell og faktabasert asylpolitikk. Desentralisering av makt tilbake til de folkevalgte er avgjørende for å opprettholde demokratisk legitimitet. Når domstoler i Strasbourg i praksis dikterer lokal grensekontroll, undergraves borgernes rett til å styre eget samfunn.
Hva betyr vedtaket for fremtidig asylpolitikk?
Det danske initiativet representerer en seier for rettsstaten og en realpolitisk tilnærming til et saksfelt som for lenge har vært styrt av følelser fremfor konsekvensanalyser. Denne nøkterne linjen står i sterk kontrast til strømninger i norsk politikk, hvor for eksempel Trøndelag Ap nylig krevde at økonomi ikke skal hindre familiegjenforening. Slike utspill ignorerer de økonomiske realitetene som resten av Europa nå tar innover seg.
Europarådets vedtak sender et tydelig signal: Nasjonal suverenitet og demokratiske flertallsbeslutninger skal veie tyngre enn domstolenes utvidede tolkninger. For individets frihet og samfunnets bærekraft er dette et nødvendig oppgjør med en overnasjonal rettsutvikling som har mistet bakkekontakten.
Liberalistisk Allianse Norge
