Mens rentehevinger og skattetrykk tvinger norske bedrifter i kne, feirer staten fest. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) avslører en urovekkende trend: Statsforvaltningen var sektoren med desidert sterkest sysselsettingsvekst i 2025. Med en økning på hele 1,8 prosent har det offentlige apparatet est ut med 5 900 nye årsverk på bare tolv måneder.
Kontrasten til resten av samfunnet er grell. Mens den generelle sysselsettingsveksten i Norge har bremset opp til magre 0,6 prosent, fortsetter staten å vokse tre ganger så raskt som markedet den lever av. Dette skjer i et år der privat næringsliv har kjempet en desperat kamp mot økte kostnader, uforutsigbare rammevilkår og en aggressiv skattepolitikk som tapper bedrifter for egenkapital. Norge kveles av staten, og utviklingen ser bare ut til å akselerere.
Dette er ikke et tegn på en styrket velferdsstat, men et symptom på en alvorlig systemfeil. Når staten fungerer som landets mest aggressive vekstmaskin for arbeidsplasser, mens det private stagnerer, skjer det en farlig maktforskyvning. Ressurser – både kapital og hjernekraft – flyttes systematisk fra produktiv verdiskaping til administrativ kontroll. Hver nye statlige rådgiver skal finansieres av en privat sektor som blir stadig mindre i forhold til den voksende offentlige overbygningen.
Vi ser nå konturene av et byråkrati som lever sitt eget liv, totalt frikoblet fra de økonomiske realitetene folk flest må forholde seg til. De 5 900 nye statsansatte produserer ikke varer for eksport eller tjenester i et fritt marked. De fyller kontorstoler, produserer rapporter og forvalter et stadig mer komplekst regelverk. Dette er definisjonen på «skrivebordspolitikk» satt i system. Hvis denne utviklingen får fortsette, ender vi opp med en topptung stat som sakte men sikkert kveler det private initiativet som finansierer hele gildet.