(OSLO) Håpet om et snarlig rentekutt ble knust tirsdag morgen. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at prisveksten i januar gjorde et uventet byks til 3,6 prosent. Dette er langt over analytikernes konsensus på 3,0 prosent, og bekrefter at inflasjonsspøkelset langt fra er borte.
Mens norske boligeiere og næringsliv driver intens brannslukking i egne budsjetter, fortsetter prissignaler å blinke rødt. Kjerneinflasjonen nekter å slippe taket, og oppgangen på 0,4 prosentpoeng fra desember til januar viser med all tydelighet at dagens medisiner ikke virker etter intensjonen. For Norges Bank betyr dette at planene om rentekutt i mars i praksis er skrinlagt. Styringsrenten må holdes høy for å motvirke effektene av en finanspolitikk som løper løpsk.
Hovedårsaken til at prisveksten biter seg fast, til tross for rekordhøye renter, er den massive offentlige pengebruken. Regjeringens statsbudsjett legger opp til et utgiftsnivå som skaper et kunstig høyt etterspørselspress i økonomien. Dette er en situasjon som privat sektor må betale prisen for gjennom vedvarende høy rentebelastning. Det er et klassisk eksempel på «skrivebordspolitikk» hvor staten skjermer seg selv fra realitetene, mens husholdningene bærer byrden.
Situasjonen forsterkes av at gjeldsbyrden blant nordmenn allerede er kritisk høy. Som vi tidligere har rapportert, er det en reell gjeldstrykk-økning under Støre som tvinger mange til å dekke gapet mellom inntekt og kostnader med kreditt. Inflasjonen fungerer nå som en effektiv, skjult ekstrabeskattning som spiser opp reallønnsveksten før den når lønnskontoen.
Markedets respons er entydig negativ. Uten en drastisk omlegging hvor staten faktisk kutter i eget forbruk og byråkrati, vil rentevåpenet fortsette å ramme skjevt. Dagens tall er en brutal påminnelse om at så lenge offentlig sektor eser ut, er det den private lommeboken som må krympe. Rentekuttet du ventet på, er ofret på alteret for politisk styringsvilje.
Liberalistisk Allianse Norge
