Det som skulle være kronjuvelen i regjeringens «aktive næringspolitikk», har møtt den økonomiske tyngdekraften. Jan Christian Vestres prestisjefabrikk, The Plus, sliter med tung gjeld og sviktende inntekter. Nå må ansatte ta belastningen gjennom omfattende permitteringer.
Det er en mørk dag for de ansatte ved møbelfabrikken på Magnor. Finansavisen avslører at Vestre AS ser seg nødt til å permittere 60 prosent av arbeidsstokken ved fabrikken The Plus. Til tross for at prosjektet har blitt løftet frem som en nasjonal triumf for det «grønne skiftet» – tungt subsidiert av skattebetalernes penger – svikter de kommersielle resultatene.
Fabrikken kostet rundt 300 millioner kroner å realisere, støttet av titalls millioner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge og Eksfin. Dette er midler som politikerne har omdirigert fra produktiv privat sektor til politisk motiverte visjoner. Når markedet nå korrigerer, viser det seg at statlige garantier er en dårlig erstatning for reell etterspørsel. Tallene er nådeløse: Fjoråret endte med et underskudd på over 40 millioner kroner.
Dette er et skoleeksempel på risikoen ved at politikere og byråkrater forsøker å «plukke vinnere» i næringslivet. Når staten subsidierer risiko, svekkes insentivene for sunn drift. Når kartet tegnes i blinde, er det sjelden samsvar mellom politiske ambisjoner og økonomiske realiteter. Det har blitt en farlig trend at suksess måles i evnen til å navigere i støtteordninger fremfor evnen til å levere verdi i et fritt marked.
Jan Christian Vestre har selv vært arkitekten bak ideologien om at staten skal ta en «aktiv rolle» og bære mer av risikoen i industrien. Nå ser vi konsekvensene i hans eget familieimperium. Mens regjeringen pøser skattepenger inn i utvalgte symbolsaker, kveles resten av næringslivet av et destruktivt skattenivå. Permitteringene på Magnor er en brutal påminnelse om at politisk kapital aldri kan erstatte ekte verdiskaping.
Liberalistisk Allianse Norge
