Norske bilister og næringsliv betaler en økende pris for regjeringens symbolske klimapolitikk. Ferske tall for 2024 viser at 87 millioner liter biodrivstoff ble tvunget inn i markedet gjennom statlige kvoter – en manøver som fungerer som en effektiv, skjult skatt på mobilitet.
Dette er ikke et resultat av frie markedsvalg, men direkte konsekvenser av politisk «skrivebordspolitikk». Innblandingskravet øker i dag pumpeprisen med cirka 1,00 krone per liter diesel og hele 1,80 kroner per liter bensin. For anleggsbransjen, som er avhengig av lave driftskostnader, utgjør påslaget 1,20 kroner per liter anleggsdiesel.
Når veitrafikken årlig forbruker 4,3 milliarder liter drivstoff, ser vi en massiv overføring av verdier fra produktive hender til statlige prestisjeprosjekter. Det som presenteres som miljøsatsing, er i realiteten en byråkratisk avgift som svekker kjøpekraften og bedriftenes konkurransekraft. Til sammenligning ser vi i USA hvordan en markedsorientert energipolitikk holder prisene nede, mens norske politikere aktivt gjør det dyrere å bo og arbeide i Norge. Dette føyer seg inn i et mønster sett i andre land der statlig overstyring fører til enorme kostnader, som beskrevet i analysen av Storbritannias Net Zero-sjokk.
Situasjonen vil forverres når regjeringen skjerper kravene ytterligere fra 2026. Biodrivstoff er langt dyrere å produsere enn fossil energi, men staten insisterer på å skape kunstige markeder hvor ideologi trumfer økonomisk fornuft. Resultatet er at pendlere og distriktsnæringer tvinges til å finansiere politiske målsettinger gjennom høyere priser på både transport og dagligvarer.
Liberalistisk Allianse Norge
